Av en eller annen grunn har diskusjonen rundt levering av matvarer på nett blitt svært opphetet. På den ene siden finner man en BI professor og på den andre siden finner vi sjefen i Kolonial.no. Diskusjonen er om matlevering på nett er liv laga eller dødsdømt. Den er opphetet fordi Kolonial-gründere, ikke overraskende, brenner for ideen sin, mens BI-professoren, som mange andre BI-professorer, er i overkant arrogante og baserer sine uttalelser på tidligere opplevd erfaring — «matleveranse på nett har ikke fungert tidligere, og derfor kommer ikke til å fungere nå heller». Jeg tror han tar feil.
I denne diskusjonen synes jeg nemlig man helt glemmer å se på hva tjenester som Uber, Kolonial, Foodora, WeClean, Airbnb, Zoopit, Nabobil og lignende selger meg. De selger ikke matvarer, taxitjenester, budbil, oppskrifter eller overnatting. Det er teknologiselskaper som selger meg tid.
Og er det en ting jeg er interessert i å betale for, så er det tid. Jeg har begrenset tid og jeg har også begrenset med penger, men tid er for meg mer verdifullt enn penger.
Jeg er til og med villig til å overbetale for mer tid. Jeg handler ikke på Kolonial.no fordi det er billig. Jeg handler på Kolonial.no fordi det gir meg flere timer ekstra hver eneste uke. Tid jeg kan bruke med min datter, tid jeg kan bruke sammen med min familie eller tid jeg kan bruke på å jobbe. Etter å ha handlet alt på Kolonial.no i 6 måneder går jeg aldri tilbake til de vanlige matbutikkene.
Jeg tror ikke jeg er alene i denne båten. Barn, familie og venner står øverst på prioriteringslisten til de fleste mennesker og selskaper som kan selge deg tid til å bruke på det du har øverst på prioriteringslisten er selskaper som kommer til å vinne.
Grunnen til at jeg ikke har tro på «mat på nett» i Norge, er at transaksjonskostnadene blir for høye. Det at noen plukker varer for kunden og kjører dem hjem, det koster. Gjør kunden det selv, er det «gratis». I tillegg kommer at kunden aldri vil kunne få samme opplevelse av varene på nettet sammenlignet med det som er tilfelle i butikkene —BI-professor Odd Gisholt i DN
Jeg vet ikke hvilken timepris BI-professorer opererer med, men for meg er det langt fra «gratis» å bruke timesvis i rotete Kiwi-butikker hver eneste uke. Jeg vet heller ikke hvilke butikker BI-professorer handler i, men verken min lokale Kiwi, Joker, Rema 1000 eller Meny gir meg noen «opplevelser» av varene det er verdt å betale for med min tid. Tvert i mot. Vil jeg ha matvareopplevelser oppsøker jeg Mathallen, Machmanns eller Bondens marked — ikke en skitten Kiwi-butikk med minimalt utvalg og en trøtt 18 åring i kassa.
Tiden jeg sparer på å få alle mine matvarer levert med Kolonial.no kan jeg jo velge å bruke på Mathallen, min datter eller mine venner. Jeg tror ikke jeg er alene i å mene at norske matbutikker ikke akkurat leverer de store matvareopplevelsene og ser vi på BI-professorens egen arbeidsgiver sitt Kundebarometer, så er matbutikkene langt fra øverst på lista.
Tid er det viktigste vi har
Tid er det viktigste folk har og det er fasinerende å se hva folk gjør for å spare litt ekstra tid. Bildet over viser hvordan mennesker, sannsynligvis uten å tenke, gjør valg som gir dem litt mer tid. Det er nesten naturstridig å gå på asfalten når det er kortere å gå over gresset.
På samme måte føles det nå naturstridig å gå i en musikkbutikk for å kjøpe en CD når alt er umiddelbart tilgjengelig på Spotify eller Apple Music. Det samme kan vi snart også si om den lokale videobutikken (Oslos siste videobutikk stengte i dag), spillbutikken, bokhandleren eller taxiholdeplassen. Teknologien tvinger fram løsninger som er mer effektive, løsninger som sparer tid og gjør livet lettere for mennesker. Det kan ta tid, men tilslutt er det disse tjenestene som alltid har vunnet.
Kommer Kolonial.no, Marked.no og lignende tjenester til å ta knekken på den etablerte matvarebransjen? Selvsagt ikke, men jeg tror en hver digital tjeneste som selger meg mer tid til overs er langt mer enn liv laga. Det tror jeg også matvaregigantene er veldig klar over, men de tjener (foreløpig) gode penger på å la andre gå opp stien, opprettholde status-quo og sitte på gjerdet så lenge som mulig.
Men gigantene kan også sitte på gjerdet for lenge. Endringer skjer nå mye, mye raskere enn før og de omfatter absolutt alle deler av et selskap. Teknologier som maskinlæring, IoT, AI og robotter er faktisk noe et selskap som selger matvarer må ta inn over seg. Kan Kolonial.no bli en skikkelig matvarebutikk raskere enn matvaregigantene kan bli et lean teknologiselskap?
Jeg tror Kolonial.no er bedre skodd enn mange av gigantene til å levere fremtidens matvarebutikk. De har i hvert fall skjønt at det er tid de selger meg, ikke matvarer.