Ukens notater #57: Kampen om lommeboka
Denne måneden er det 1 år siden Vipps lanserte sin lommebok som støttet «tapping» eller betaling med NFC med brask og bram i Norge. Etter en heroisk kamp mot Apple og press fra EU ble Apple tvunget til å åpne tilgangen til NFC-brikken på iPhone for alle.
Siden da har det vært ganske stille. Vipps annonserte at de nådde 1 millioner registrerte «tappere» i mai og 6 måneder senere annonserte de at de hadde 1.2 millioner registrerte «tappere». Hvor mange betalinger som faktisk går gjennom «tapping» i Vipps sin lommebok har Vipps ikke fortalt noe om. Apple eller Google deler heller ikke slike tall, verken transaksjoner eller antall brukere i Norge.
Dermed har jeg egentlig bare anektdotiske eksempler å forholde meg til. Nemlig følge med på hva folk bruker i kassa når de betaler. De fleste bruker åpenbart kort (nye vaner er vanskelig å innføre), men hvis de betaler med mobilen er det veldig sjeldent jeg faktisk ser den karakteristiske oransje skjermen til Vipps ved betaling og det er stort sett Apple og Google Pay. «Early adopters» valgte allerede Apple og Google Pay i 2018 og noen byttet til og med bank for å komme i gang. Jeg tror Vipps har problemer med å få de som allerede har tatt i bruk Apple og Google Pay til å bytte til å «tappe» med Vipps. For hvorfor skal vi egentlig det?
Apple og Google Pay sitter i dag på en markedsandel som i praksis er total i Europa. Over 90 prosent av alle iOS-brukeres kontaktløse betalinger i Europa går via Apple Pay. Google ligger rundt 70 prosent på Android. Selv om Vipps, Klarna og andre nå matcher UX-nivået til Apple og Google Pay, er dette egentlig bare kosmetikk. Kampen står et helt annet sted.
Det er først når man ser på økosystemet rundt Apple og Google Wallet at man forstår hvor oppoverbakke det er å prøve å bli en Wallet. For Apple og Google Wallet er noe helt annet enn en betalingsløsning.
Jeg har i dag nøkler til huset mitt (HomeKey), kontoret og bilen (CarKey) i Apple Wallet. Jeg har boardingkort, konsertbilletter, forsikringskort, lojalitetskort og hadde jeg bodd utlandet hadde også t-banebilletten min vært gjennom Apple eller Google Wallet. I tillegg betaler jeg i apper og nettsider med Apple eller Google Pay. Bor jeg i USA vil jeg kanskje også ha ID-kort og pass inne i lommeboken til Apple eller Google. Lommeboken er ikke en betalingsløsning, men infrastruktur for lagring og presentasjon av viktige dokumenter.
Når jeg, for å bruke Vipps sin «tapping» må velge Vipps som standard lommebok, er det ikke et mulig valg. Selvfølgelig velger jeg det som åpner døren hjemme, starter bilen min og som er en del av min digitale hverdag. Å forsøke å konkurrere om å ta kontroll med lommeboken gir ingen mening for Vipps og norske banker. Hele verdens flyselskaper, bilprodusenter, adgangssystemer og billettløsninger kommer trolig ikke til å bygge integrasjonene som trengs for å konkurrer. De bygger for de to store plattformene. Å ta opp kampen på tapping betyr å utfordre hele dette økosystemet. Det er ikke lenger en betalingskonkurranse. Det er en konkurranse mot telefonens operativsystem.
Vipps sin lommebok-lansering viser nettopp dette. UX-en er god. Det fungerer like fint å «tappe» med Vipps som med Apple og Google Pay. Likevel står de igjen med det samme grunnproblemet; hvorfor skal en Apple eller Google Pay-bruker bytte? For å få en annen logo? For å «støtte» norsk næringsliv? Neppe.
Motargumentet er selvfølgelig at man må eie kundeforholdet. Ja, det er viktig å ha kontroll over kundeforholdet, men man må jo også gjøre praktiske vurderinger for hvilken del av kundeforholdet man skal eie og om det er mulig å lykkes. Til sammenligning, hvorfor lager ikke bankene sine egne nettlesere? Bankenes kunder bruker jo tross alt Chrome og Safari til nettbank, e-handelstransaksjoner og man burde vel eie dette kundeforholdet? Heldigvis lager de ikke nettlesere. Dette er et slag som allerede er avgjort.
På lommebøker tror jeg også Vipps har valgt feil slag. Verdien ligger ikke i lommeboken for Vipps. Verdien ligger i appen. Jeg elsker Vipps-appen og den er helt sikkert blant de mest brukte appene på telefonen min. Jeg vippser venner, jeg betaler regninger, jeg logger inn på nettsider og jeg bruker lojalitetsprogrammene som er integrert inn i Vipps.
Vipps kunne ha gjort noe helt annet; integrert seg inn i Apple Wallet og Google Wallet når Apple og Google Pay ble lansert i Norge i 2018. Så kunne de lagt all verdiøkning i egen app. Forbruksoverblikk, lojalitet, reward-økonomi, regler, innsikt og automatisering. Alt dette kunne vært bygget på toppen av de to store lommebøkene, ikke i konkurranse med dem. Det er ingen grunn til at Vipps må eie selve tappet-øyeblikket for å eie den finansielle opplevelsen rundt det. Da hadde Vipps fått startet dette arbeidet for 7 år siden og det tar tid å endre vaner.
Bank-eide lommebøker har stort sett mislyktes gjennom hele europeisk betalingshistorie. De har alltid forsøkt å kopiere grunntjenesten i stedet av å differensiere opplevelsen rundt. De fokuserer på transaksjonen i stedet for konteksten og resultatet er at Apple og Google vinner fordi de leverer en friksjonsfri vei inn i et stadig større økosystem.
Anupam Majumdar, Elisabeth Magnor, Tobias Vink
🤖 AI
Standardiseringen i AI-verden begynner
Linux Foundation har etablert den ideelle organisasjonen Agentic AI Foundation (AAIF) som skal sørge for at AI-selskapene kan samles rundt standarder hva gjelder AI-agenter. Anthropic har donert sin Model Context Protocol (MCP) til organisasjonen og OpenAI sin AGENTS.md. Målet er nøytral, åpen forvaltning av standarder for å redusere redusere fragmentering og styrke interoperabilitet mellom AI-selskapene. Amazon, Google, Microsoft og Cloudflare er også med. Ikke ett minutt for tidlig.
Disney lisensierer karakterer til OpenAIs Sora
Lisensiering av innhold til AI-modellene er en het potet, men Disney og OpenAI har nå inngått en treårig lisensavtale som gir OpenAIs Sora rett til å generere korte, brukerinitierte videoer basert på over 200 Disney-, Marvel-, Pixar- og Star Wars-karakterer. Dette betyr at OpenAI sine brukere kan lage innhold som bruker Disney sine kjente figurer og dermed gir OpenAI et ess i ermet sammenlignet med alle andre. Disney investerer også 1 milliard dollar i OpenAI og Sam Altman beviser igjen at han er en deal-maker av de sjeldne. Samtidig går Disney etter Googles AI-modeller for brudd på deres rettigheter.
OpenAI lanserer GPT‑5.2
Hastigheten på nye lanseringer går opp. Hakk i hel på Gemini 3 og Opus 4.5 så lanserte OpenAI denne uka GPT‑5.2, en oppdatering til GPT 5 som de beskriver som den mest kapable så langt med forbedret kontekstvindu og vesentlig bedre ytelse på «kontorarbeid» som regneark, presentasjoner og koding. I følge en av OpenAIs egne benchmarks, GDPVal, scorer 5.2 70,9% på mot 38,8 % for 5.1 som på papiret i hvert fall er en stor forbedring. Every.to har prøvekjørt modellen og rapporterer om vesentlig forbedret kvalitet på oppgaver som går over flere timer, men ikke et stort løft i den daglige samtalen med ChatGPT.
TIME velger menneskene bak AI som «Årets person»
Hvert år kårer Time Magazine «årets person» med en forside. Dette har de gjort siden tidenes morgen og i år har Time har utropt «Architects of AI» - arkitektene bak AI - som årets person. Dette er personer som Sam Altman, Fei-Fei Li, Jensen Huang, Demis Hassabis og Elon Musk. En passende forside gitt AIs påvirkning på det meste i 2025.
Supersonisk turbin for AI-datasentre
Boom, selskapet som er mest kjent for å prøve å bygge nye supersoniske fly alla Concorde, lanserte denne uka «Superpower». Dette er en 42 mW gassturbin som skal adressere et konkret problem i utbyggingen av AI-datasentre; mangelen på strøm. Boom har bygd gassturbinen på motorer de har designet til deres framtidige fly og mener at disse nye turbinene effektivt skal sikre nettkapasitet til den enorme utbyggingen av datasentre. Miljøaspektet av dette er derimot veldig begredelig.
Gemini tar innpå ChatGPT
Tall fra Sensor Tower, som man må ta med en klype salt, viser at Google Gemini vokser raskt. Daglig tid per bruker er opp 120% til 11 minutter og brukermassen økte 30% fra august til november, mens ChatGPT kun vokset 6% i samme periode. ChatGPT er fortsatt størst med 810 millioner MAU, men det er åpenbart at Google har truffet med lanseringen av Gemini 3 og fått en fulltreffer med Nano Banana. Denne veksten har også ført til at OpenAI‑sjef Sam Altman har erklært «code red», beordret en åtte ukers pause i sideprosjekter og bedt teamet prioritere forbedring av ChatGPT.
Hvem får makt når AI kommer?
Thomas Bjørnskau skriver godt om hvem som faktisk får makt når AI rulles ut. Spørsmålet ikke er om AI gjør oss dummere, men hvem som blir friere og hvem som får mer makt AI kommer inn i kunnskapsøkonomien vår.
🌎 Big Tech
Google lar deg litt mer makt over søkeresultatet
Jeg har mer eller mindre droppet Google-søk helt til fordel for den betalte søkemotoren Kagi som jeg har skrevet om tidligere. En av funksjonene jeg virkelig setter stor pris på i Kagi er muligheten til selv å definere hvilke nettsteder jeg vil prioritere og nedprioritere. Nå introduserer Google en lignende funksjon gjennom noe de kaller «Preferred Sources» hvor jeg kan gi Google et signal om hvilke nettsider jeg prefererer.
Operation Bluebird vil relansere Twitter
En startup kalt «Operation Bluebird» har bedt det amerikanske patentkontoret om å kansellere X sine varemerker for «Twitter» og «tweet» med påstand om at navnet og logoen er forlatt. Selskapet hevder at de planlegger å relansere Twitter som Twitter.new. Uten at jeg skal uttale meg om amerikansk patentlovgivning så høres det umiddelbart ut som noe som blir vanskelig å gjennomføre i praksis. Dette blir interessant å følge!
Digital Markets Act har et PR-problem
EU får mye tyn for sin regulering og kanskje spesial Digital Markets Act, men de bør være mye flinkere på å annonsere de bra endringene DMA også fører til. En av dem så vi denne uka når Apple og Google har blitt tvunget til å samarbeide om nye funksjoner som lar brukere trådløst overføre kontakter, meldinger, bilder, passord og appdata når de bytter mellom iPhone og Android. Dette gjør det enklere for folk å bytte mellom plattformene og er veldig etterlengtet. Åpenbar PR-mulighet for EU og DMA.
🔎 Small Tech
Pebble lanserer smart ring
Husker du Pebble? Det var den første smartklokke før Apple Watch og ble en stor suksess på Kickstarter. Deretter gitt det raskt nedover og selskapet gikk konkurs, men Pebble har hatt en lojal fanskare. Nå er Pebble tilbake og lanserte denne uka smart ringen Index 01. Dette er ikke en smart ring for å måle hjerterytme og søvnkvalitet, men en smart ring for stemme-notater. Den gjør en ting og det er tale-til-tekst.
Norske medier vurdere å saksøke Meta
Mediebedriftenes Landsforening (MBL) vurderer å saksøke Meta for svindelannonser som utgir seg for norske nyhetsartikler og hevder at Meta gjør lite for å rette opp i dette problemet. Det er veldig lett å være enig i. Nesten hver gang jeg er innom Facebook, blir jeg servert annonser hvor norske medier blir misbrukt i svindelannonser rundt krypto, helsekost eller lignende.
🌟 Annet
Australia forbyr sosiale medier for under 16
Australia innfører verdens første lov som forbyr personer under 16 år å bruke sosiale medier. Det er mediene selv som har ansvaret og brudd kan gi heftige bøter. De sosiale mediene løser identitetsverifisering på forskjellige måter, men ingen ser helt ut til å ha løst nøyaktig hvordan dette skal gjøres. Dette kommer nok til Norden også og her gjelder det å holde tunga rett i munnen så ikke vi må identifisere hele befolkningen med BankID for å bruke internett.
Den albanske hæren tar ikke over Netflix uten kamp
Som jeg skrev i forrige ukes «Ukens notater» har Netflix inngått en avtale om å kjøpe Warner Bros, men det ser ikke ut til å bli helt uten kamp. Sønnen til Oracle gründer, David Ellison, har kastet seg inn i budkampen om Warner. Ellison og Paramount har lansert et fiendtlig oppkjøpstilbud på Warner Bros.