Ukens notater #80: Hva skjedde med Metaverset?

I oktober 2021 byttet Facebook navn til Meta og erklærte at selskapet fra nå av skulle være «metaverse-first, not Facebook-first». Hele selskapet pekte mot en fremtid der vi skulle bo, jobbe og henge med hverandre inne i en virtuell verden. Fire år senere ble den fremtiden lagt ned nesten uten at noen la merke til det og hvem snakker egentlig om «Metaverset» lenger?

Det fortelles vanligvis to historier om hvorfor metaverset aldri ble noe av. Den ene er at pandemien tok slutt og vi var veldig, veldig, veldig lei av skjermer, virtuelle møter og det å ikke møte mennesker fysisk. Den andre er at AI kom og stjal både oppmerksomheten og pengene. Begge historier har helt sikkert noe for seg, men begge gjør metaversets fall til et spørsmål om timing og timing har aldri vært hovedgrunnen.

Jeg tror Metas drøm om «metaverset» feilet av en mer grunnleggende grunn; de startet ikke med sluttbrukeren, de startet med teknologien, forretningen og et buzzword. Kobler du det med Metas svært, svært korte historie i å bygge produkter folk faktisk vil ha, så har du oppskriften på hvorfor dette feilet. Facebook bygde de selv, men alt annet av betydning er kjøpt eller kopiert. Instagram ble kjøpt i 2012, WhatsApp ble kjøpt i 2014 og Oculos kjøpte de i 2014. Selskapets smartbriller er det merkevaren RayBan og Oakley som drar. Nå sies det også at de er i gang med å kopiere Polymarket og Kalshi.

Zuckerberg forklarte allerede i 2018 hvorfor han satset hele selskapet på Metaverset. Hvert 10-15 år kommer det et plattformskifte og Zuckerberg angret veldig på at Meta ikke fikk være med på det forrige skiftet. Apple og Google bygde mobilplattformene og Facebook endte som leietaker på andres plattform. VR, AR og Metaverset var omkampen. Denne gangen skulle de eie plattformen fra starten og ved å forme den neste plattformen ville de redusere avhengigheten av å levere sine tjenester gjennom konkurrenter.

Zuckerberg var ikke alene om å angre eller i ønsket om å ta tilbake kontrollen fra plattformene. Den andre store promotøren var Tim Sweeney i spillselskapet Epic som brukte Fortnite sin popularitet til å pitche ideen om Fortnite som selve metaverset. Felles for dem begge var ønsket om å ta tilbake kontrollen fra Apple og Google slik at de selv kunne bli huseiere og kreve leie. Tim Sweeny og Epic brukte år i retten mot både Apple og Google i rettsaker de i all hovedsak tapte.

Apple på sin side kastet seg også inn i VR og AR med Vision Pro, men gjorde det uten buzzwordet «metaverse». På et arrangement i 2022, et drøyt år før Vision Pro kom, ble Greg Joswiak i Apple bedt om å fullføre setningen «metaverset er...». Svaret hans var «et ord jeg aldri kommer til å bruke». Vision Pro er foreløpig også en flopp (sjefen for produktet forlot Apple denne uka), men de har aldri solgt inn dette som et plattformskifte og satset hele butikken på Vision Pro.

Nå står vi overfor et nytt plattformskifte med AI. Denne gangen er Meta også hyper-aggressive. De har kjøpt seg tilgang til teknologi og ikke minst AI-talenter, men spørsmålet for meg er fortsatt om Meta greier å bygge produkter folk faktisk vil ha?

🤖 AI

Mythos på vei tilbake - kanskje Fable også?

Trump-administrasjonen har nå gitt Anthropic tillatelse til å igjen gi utvalgte selskaper tilgang til Mythos-modellen. Dette åpner sannsynligvis også veien for at Fable også kan komme tilbake til brukere verden over. Samtidig har kinesiske Z.AI som står bak den åpne modellen GLM 5.2 i følge en rekke sikkerhetsforskere tatt igjen gapet og leverer nå Mythos-nivå hva gjelder cybersikkerhet. Da er struping av tilgangen til Mythos uforståelig.

OpenAI viser fram GPT 5.6

OpenAI lanserer denne uka en forhåndsvisning av GPT-5.6 med tre ny modeller -Sol, Terra og Luna. Foreløpig er modellene bare lansert som en lukket forhåndsvisning for noen få partnere. På forespørsel fra amerikanske myndigheter forhåndsviste selskapet også modellenes evner innen cybersikkerhet før lansering. Sol setter rekord på flere benchmarks.

Anthropic anklager Alibaba for modelltyveri

Anthropic hevder Alibabas Qwen brukte nær 25 000 falske kontoer for å stjele Claudes mest verdifulle ferdigheter. I et brev til amerikanske senatorer kaller Anthropic forsøket det største så langt fra en kinesisk aktør på å kopiere amerikanske toppmodeller. Insentivet for Alibabs er lett å forstå. Når frontier-modeller koster milliarder å trene, blir destillering en åpenbar snarvei og når de største modellene er trent opp på innhold de igjen har «stjålet» så føles det kanskje ikke som et moralsk problem. Er det ulovlig å stjele fra tyven?

Europa trenger sin egen frontier-AI-modeller

Da USA denne måneden stengte tilgangen til Anthropics Fable 5 med eksportkontroll, ble alle allierte også kastet ut. Anton Leicht skriver godt om dette temaet og mener amerikansk AI-politikk nå er så uforutsigbar at ingen alliert trygt kan basere seg på den. Konklusjonen hans er enkel, vil du ha reell suverenitet, må du bygge dine egne modeller, uansett kostnad.

Russland vil også ha AI-suverenitet, men mangler brikker

På Russlands AI-konferanse var budskapet at «talent er alt» - blant annet fra Putins datter, som leder et nytt AI-institutt i Moskva. Russland som historisk sett har hatt mange talentfulle ingeniører innen programvare, satser nå tungt på nye læreplaner på skoler og universiteter. Men talent løser ikke det virkelige problemet; tilgangen på avanserte brikker som er blokkert av sanksjoner og ikke eksisterende egen produksjon. Uten maskinvaren blir AI-suverenitet retorikk, uansett hvor mange matematikere landet utdanner. De flinkeste folkene flykter også fra regimet.

OpenAI bygger egne brikker

OpenAI og Broadcom lanserte denne uka Jalapeño, en databrikke bygget fra bunnen kun for å kjøre språkmodeller. Ved bruk av OpenAIs egne modeller har de dramatisk kuttet ned tid fra design til produksjon til kun ni måneder. Tidlige tester viser gjort av OpenAI viser klart bedre ytelse per watt enn dagens beste brikker. Den absolutt høyeste kosten i hele AI-stacken er brikkene fra Nvidia. OpenAI følger Google og utvikler egne databrikker som kan gi dem en stor fordel.

🌎 Bigtech

Meta lanserer billige smartbriller

Meta lanserer for første gang smartbriller under eget merke og ikke Ray-Ban eller Oakley. De nye modellene Adventurer, Fury og en Kylie Jenner-utgave til 399 dollar skal lokke et yngre publikum enn fjorårets Ray-Ban-modell til lavere priser. Gitt ukens hovednotat, blir det spennende å se om Meta faktisk greier å få folk til å kjøpe briller som ikke er RayBan.

Google gir etter, Apple slåss videre

Etter forliket med spillselskapet Epic kutter Google avgiftene i Play Store til mellom 10 og 25 prosent og åpner for alternative betalingsløsninger i hele verden globalt. Endringene starter 30. juni og kontrasten til Apple er slående. Begge er under samme press fra både myndigheter og utviklere på å myke opp regler og redusere kostnadene rund App/Play Store distribusjon. Mens Google velger én verdensomspennende linje, velger Apple å gjøre dette så komplisert som mulig og har forskjellige regler for hver enkelte land og region samtidig som de anker videre.

🔎 Small tech

Skatt når verdiene faktisk finnes

I et veldig godt DN-innlegg argumenterer Bjørn Brandtzæg og Gisle Østereng suverent for at gründere bør betale skatt først når verdiene blir likvide eller realiserte, ikke på papirverdier i illikvide vekstselskaper. Det burde være en selvfølge, men det er det ikke i Norge. Skattediskusjonen for gründere har dukket opp igjen etter at skattekommisjonen har lagt fram sitt forslag til endringer i skattesystemet. Dessverre er det fortsatt slik at startupmiljøet skal ofres på ideologiens alter slik jeg skrev i 2024.

«Trygghet» kan lett bli masseovervåking

I denne bra profilen av Signal-sjefen Meredith Whittaker advarer hun om at personvern er en forutsetning for et fritt samfunn og at alle forsøk fra myndigheter om å lage systemer som skal skape «nettsikkerhet» og trygge barn på nett lett kan bli verktøy for masseovervåking. Hun er tydelig på at Signal heller forlater et marked enn å svekke krypteringen som er hele grunnmuren i personvern. Det er en prinsippfasthet som er sjelden, men applauderes fra meg.