Ukens notater #51: Robotene kommer

På 80-tallet beskrev Steve Jobs datamaskiner som «a bicycle for your mind». Et verktøy som kan ta den menneskelige hjernen videre på samme måte som sykkelen har gjort vår transport mer effektiv. Mennesker har siden tidenes morgen bygd verktøy for å gjøre hverdagen lettere, for å løse stadig mer komplekse oppgaver og for å ta menneskeheten videre.

Men verktøyene vi mennesker har bygd har også kontinuerlig utfordret status quo. De har tatt jobber fra folk. De har endret måten vi bor, hvor vi bor, jobber og lever. Verktøyene har tvunget oss til å endre oss selv. Datamaskinen er verktøyet over alle verktøy.

Denne uken ble et nytt verktøy som var utenkelig for bare få år siden lansert. Verktøyet er nå muliggjort på grunn av det enormt raske utviklingen innen AI, prosessorer og robotteknologi. Jeg snakker om lanseringen av den humanoide roboten Neo fra norske 1X Technologies.

Neo er en robot som er ment å være en hushjelp. Den kan brette klær, rydde opp lekene i barnerommet, rydde kjøkkenet, vaske benken og støvsuge. Den kan ta alle de kjedelige oppgavene. Min bedre halvdel og jeg bruker som alle andre dødelige uten hushjelp, mange mange timer hver uke på de samme kjedelige oppgavene. Tømme vaskemaskinen, brette klær, rydde kjøkkenet, støvsuge, vaske badet. Det moderne hus er fullt av verktøy som gjør denne jobben mindre krevende enn bare 30-40 år siden. Jeg har vaskemaskiner, oppvaskmaskiner, støvsugere, ovn, kjøleskap, blender, kjøkkenmaskin og et stort antall verktøy som drastisk reduserer tid brukt. Men selv med alle disse verktøyene bruker jeg bruker fortsatt mye tid.

Det er tid jeg heller vil bruke på barna, på familie, på venner, på å bygge ting eller på å lære meg noe nytt. På alle de tingene som virkelig betyr noe. Tid er min knappeste ressurs. Den forsvinner som sand mellom fingrene. Kanskje kan Neo gi meg flere timer tilbake hver eneste uke. Neo koster $499 i måneden. Det er ikke billig, men det er heller ikke dyrt hvis den faktisk leverer på lovnaden. Tid.

Men det er er et stort men. For å lære, må Neo se. Og det betyr at noen, i hvert fall i starten, ser gjennom Neo. Operatører kobler seg på via kameraene, utfører oppgaver og samler data for at Neos AI skal lære. Den klarer ikke alle oppgaver. Den er et uferdig verktøy.

Denne endringen i måten å selge teknologi på er jeg veldig ambivalent til, i hvert fall så lenge dette ikke gjøres helt transparent. Elon og Tesla har lovet selvkjørende biler i år. Kunder har til og med betalt ekstra for selvkjørende teknologi som per nå ikke eksisterer og kanskje heller aldri lykkes med teknologivalgene Tesla har valgt. Og Tesla er ikke alene. Vi har i det stille akseptert at produktene nødvendigvis ikke er ferdig når vi kjøper dem og produktene skal bli bedre over tid med en programvareoppdatering.

Hvis du vil ha en robot som hjelper deg hjemme, må du foreløpig akseptere at den også hjelper seg selv. På samme måte som du inviterer en hushjelp inn i huset, inviterer du her også en virtuell person inn huset ditt. Jeg synes det er en veldig vanskelig, men foreløpig uunngåelig balanse. For å bygge gode verktøy, må vi eksperimentere. For å bygge AI-modeller må du nødvendigvis ha tilgang til data. Dette ligger også i AI sin natur og det er vanskelig å trene opp en AI-modell uten å ha tilgang på data fra det virkelige liv og dens millioner av variasjoner.

Inne i mitt hjem er det jeg som kontroller hva jeg gir en robot tilgang til. Det er jeg som kan sette begrensninger på hva jeg tenker er greit og hva jeg samtykker til. Til sammenligning, når du setter deg i din Tesla, har du også akseptert at bilens kameraer ser hva som skjer på veiene rundt deg og bruker all dataen bilen samler inn til å trene opp en AI-modell som tilslutt forhåpentligvis lar bilen kjøre helt selv. Dette skjer uten omverdens samtykke.

Jeg har satt meg i køen for en Neo-robot. Ikke fordi jeg nødvendigvis tror den vil leve opp til alle forventninger, men fordi jeg er overbevist om at roboter kommer til å bli et verktøy i hverdagen vår når den kan hjelpe oss med vår absolutt knappeste ressurs - tid. I tillegg er det unektelig veldig, veldig spennende at det er et norsk selskap som er i front.

🤖 AI

AGI er tiår unna

Andrej Karpathy, mannen som fant opp begrepet vibecoding er gjest i Dwarkesh Patel sin podcast hvor han deler noe av sin erfaring. Andrej mener at AGI trolig er et tiår unna og at framgangen innen AI vil føles som gradvis automatisering heller enn et plutselig økonomisk hopp.

AI som en «vanlig» teknologi

Hvorfor behandles AI som noe annet enn helt vanlig teknologi? Anil Dash stiller noen veldig gode spørsmål om AI som en overhypet og påtvunget teknologi. Han hevder at flertallet av dem som faktisk bygger teknologi ser LLMer som nyttige, men grovt overhypet at AI må behandles som vanlig teknologi med normal skepsis og kontroll. Vanskelig å være uenig.

OpenAI tapte 11.5 milliarder dollar i forrige kvartal

Microsofts kvartalsrapport antyder at OpenAI tapte rundt 11,5 milliarder dollar i forrige kvartal. Det er omtrent 115 milliarder norske kroner og 5 milliarder koner mer enn hva Norge har som forsvarsbudsjett i 2025. OpenAI har ikke selv delt disse tallene, men man kan regne seg fram til dette gjennom Microsofts eierskap i OpenAI. OpenAI rapporterte tidligere 4.3 milliarder i inntekter for første halve år av 2025.

OpenAI er nå kommersielle

OpenAI har fullført omdanningen fra en ikke-kommersiell stiftelse til et helt vanlige kommersielt selskap (OpenAI Group PBC) som er underlagt en en ikke kommersiell stiftelse. Denne endringen gir Microsoft 27% eierskap samt tilgang til OpenAIs teknologi til 2032. Microsoft beholder 20% av inntektene inntil et uavhengig panel bekrefter AGI, men mister eksklusiviteten på Azure og OpenAI åpner for mulig børsnotering senere.

AI-biler kræsjer 91% mindre enn menneskelige sjåfører

Waymo, Google sine robottaxier, sier at bilene deres krasjer 91 % sjeldnere enn menneskelige sjåfører ifølge deres egen statistikk. Samtidig sier Waymos sjef, Tekedra Mawakana, at det bare er et spørsmål om tid før en av robottaxiene tar et liv i en ulykke. Det er selvfølgelig et faktum at når Waymo sine biler kjører mer, vil de før eller senere havne i en alvorlig ulykke. Spørsmål er hvordan vi som samfunn da reagerer. Hvem har ansvaret når roboter dreper? Vil vi akseptere at det er en mulighet?

Apple slipper stille og rolig en ganske spennende bildemodell

Apple lanserte denne uka Pico-Banana-400K, et datasett med 400 000 ekte bilder for tekststyrt bilderedigering, der en intern modell gjør endringene og en dommer‑AI vurderer kvaliteten. Bygget på både Apples egne modeller og Gemini Flash.

🌎 Big Tech

Azure kræsjer. «Halve» internett nede - igjen

I forrige uke var Amazon AWS nede en halv dag. Denne uka har Azure vært nede omtrent like lenge. I Norge dro Azure sin nedetid ned blant annet BankID som omtrent hele Norge er relativt avhengig av. Avhengigheten av de store skyleverandørene som Google, Amazon og Azure er åpenbart en stor svakhet i desentraliseringen av internett, men i tillegg er det også et kostnadsspørsmål. Godt eksemplifisert av Basecamp som har spart over 100 millioner på å flytte ut av skyen, men også det Per Harald i norske Scrimba kaller «The Big Cloud Scam™️». De har ikke brukt skyleverandørene til å skalere globalt men heller kjørt egne servere via tyske Hetzner.

Samtidig, Meredith Wittaker, sjef for Signal mener det dessverrere ikke er noe annet alternativ enn de store skyleverandørene når man skal bygge en global krevende tjeneste som Signal.

Apple taper nok en App Store-rettsak

I Storbritannia har Apple gått på nok en App Store-smell. En britisk domstol slår fast at Apple misbrukte sin dominerende posisjon ved å ta 30% kommisjon i App Store og ikke gjort alternative App-butikker tilgjengelig. Apple har anket, men ingen av disse App Store/Monopol-sakene fra myndigheter verden over har gått i Apples favør.

John Gruber påpeker noe interessant her. Uansett hva man mener om hvem som har rett i disse sakene, så er faktumet at Apple taper. Hvor lenge skal man sloss mot myndigheter verden over? Det beste tidspunktet å gjøre noe med denne problemstillingen var lenge før myndighetene begynte å gå etter Apple. Den neste beste er nå.

Elon Musk vil utfordre Wikipedia

Elon Musk har lenge hatt en torn i siden til Wikipedia. Sannsynligvis mest fordi han ikke liker det Wikipedia skriver om han og hans selskaper. Wikipedia er ikke kontrollert av noen enkel person, men baserer seg på frivillige som oppdaterer, endrer og sørger for at innholdet er korrekt. Det er på ingen måte perfekt, men det er 100% transparent og både endringer og kilder kan sjekkes.

Elon Musk lanserte denne uka Grokipedia under xAI (Musks AI-selskap) og produktet ligner veldig på Wikipedia. Masse av innholdet er kopiert rett fra Wikipedia, men avviker selvfølgelig i kontroversielle temaer med masse feil og konspirasjoner (ofte med rasistisk og transfob tone). Artikler nedtoner vitenskapelig konsensus om vaksiner, klima, omskriver hendelser som 6. januar og gir Musk og selskapene hans en polert og fin profil hvor kritikk og ufordelaktige detaljer utelates. «Alternative facts» med andre ord.

🔎 Small Tech

Piratkopiering av medier vinner fram igjen

Spotify og Netflix løste piratkoperingsproblemet til musikk, film og tv-bransjen, men nå snur trenden igjen. Streamingtjenestene som var enkle har blitt fragmenterte, restriksjoner har blitt innført og stadige prisøkninger har presset folk tilbake til piratkopiering. Når bekvemmelighet og transparens forsvinner, velger folk gratis og enkle alternativer. Når disse alternativene ofte til og med er bedre, da blir piratkopiering det åpenbare alternativet for mange.

Det er ikke bare i huset vi skal ha roboter

Nike lanserer Project Amplify, en robotisk ankelstøtte for å gi ekstra kraft til løping og gåing. Som en elektrisk sykkel, men for beina.

🌟 Annet

Danskene dropper omstridt krypteringslov

Chatcontrol, loven som danske politikere har kjempet for å få gjennom i EU, ser nå til å ha gått på sitt forhåpentligvis siste nederlag. Danskene dropper nå å prøve å få denne loven innført. Loven ville i teorien gitt EU en bakdør inn i all vår krypterte kommunikasjon.

Mastercard med kryptoinvesteringer

Interessen for stablecoins, kryptovalutaer backet av tradisjonell finans, gir seg ikke. Mastercard skal være i sluttforhandlinger om å kjøpe krypto- og stablecoin-selskapet Zerohash for 1,5–2 milliarder dollar. Dette skjer samtidig som det ser ut som at Coinbase kjøper BVNK som lager stablecoin infrastruktur for bedrifter.

Avinor kjøpte kinesisk droneteknologi, mot PST sine råd

Avinor valgte aktivt et kinesisk dronedeteksjonssystem fra DJI selv om 34 andre leverandører meldte interesse og PST og NSM hadde advart mot bruk av kinesisk teknologi. Systemet var nede da dronealarmen gikk ved Oslo lufthavn. Det er nok en tilfeldighet, men det burde være åpenbart at Avinor burde sette PST og NSMs advarsler høyere på agendaen når det gjelder sikring av kritisk infrastruktur som flyplasser er. Dette burde ikke være så vanskelig.

SV og Rødt vil forby kryptoutvinning

Stortinget har bedt regjeringen om å innføre et generelt forbud mot nye datasentre som utvinner krypto. Dette vil neppe la seg gjøre på grunn av EØS-avtalen, men Rødt og SV ønsker å utfordre dette. Det er noe veldig problematisk med at Stortinget ønsker å kontrollere hvilke prosesser som kjøres på en datamaskin. Utvinne krypto forbudt, trene AI hurra! Begge deler er datamaskiner som løser strømkrevende oppgaver.