Ukens notater #48: There's an app for that
Denne uken holdt OpenAI sin utviklerkonferanse «Dev Day» i San Francisco og der fjorårets konferanse handlet om modellforbedringer, kontekstlengde og hastighet så handlet det i år om produkt. OpenAI vil vise at de er et produktselskap.
Det viktigste OpenAI lanserte er en app-plattform inne i ChatGPT. I stedet for at du bare spør ChatGPT om noe, kan du nå hente inn eksterne tjenester som Coursera, Uber, Zillow, Spotify eller Canva direkte i samtalen. Utviklere kan lage apper som bruker ChatGPT som sitt grensesnitt. Dette høres kanskje trivielt ut, men det er også et strategisk skifte mot produktet ChatGPT. OpenAI forsøker å gjøre det samme som Apple gjorde med App Store og som Facebook forsøkte med sin plattform i 2007; å bygge et økosystem som gjør produktet mer nyttig, skaper nettverkseffekter og som samtidig blir en forretningsmodell i seg selv.
ChatGPT har 800 millioner ukentlige brukere, men ChatGPT er fortsatt først og fremst et verktøy for korte samtaler og et Google-alternativ. Med en app-plattform åpnes ChatGPT opp for tredjepartsapper og OpenAI bygger dermed mer nytteverdi for brukerne, som kan gjøre mer uten å forlate produktet. OpenAI ser for seg ChatGPT som et slags OS for samtaler. Et sted hvor du kan gjøre alt; søke, handle, lære, designe, bestille, programmere. Rett og slett en ny inngangsport til nettet. Likheten til Apples App Store, Facebooks «Social graph» og app-plattform er slående lik. Utviklere kan med få ressurser få tilgang til enorm distribusjon, men plattformeieren setter retningslinjene.
Her ligger også en del av risikoen. Historien viser at plattformer som regel ender i konflikt med sine egne insentiver. Når OpenAI åpner for apper, må de også bestemme hvilke apper som vises først. Da kommer betaling, prioritering og forretningslogikk inn i bildet. Promoterte apper, cut av transaksjoner, moderering og det store antallet av utfordringer og gnisninger mellom utviklere, brukere og plattformeieren. Bare spør Apple.
OpenAIs lanseringer er unektelig veldig spennende, men de er ikke de første som prøver å kopiere App Store-logikken uten at det nødvendigvis betyr at det er det som skal til for å lykkes. Lykkes de, er derimot Googles (søk), Metas (feed) og Apples (apps) forretningsmodeller under press.
Casey Newton
✨ Oslo Innovation Week ✨
Hvis du er på Oslo Innovation Week (20-23. Oktober) så skal jeg delta i en paneldebatt på Unleashed på Eldorado 22. Oktober. Temaet er venture og store selskaper. Du kan melde deg på her og veldig hyggelig om du huker tak i meg hvis du vil slå av en prat.
🤖 AI
Jonathan Ive og Sam Altman snakker mer om AI-hardware
På OpenAI sin utviklerkonferanse snakket Sam Altman og Jony Ive litt mer om hardwaren de utvikler etter oppkjøpet av Ives IO. De avslørte at det vil bli flere forskjellige enheter og at målet ikke primært er effektivitet, men at enhetene skal gjøre «lykkelige, mer tilfredse og mindre engstelige» og forbedre vårt forhold til teknologi. Med andre ord, typisk Jony Ive. Samtidig er det åpenbart at dette ikke er noe som kommer før tidligst mot slutten av 2026 og at OpenAI har møtt tekniske utfordringer i utviklingen. Hardware er hardt.
Nød lærer naken kvinne å spinne i Kina
I Kina har det på grunn av USAs sanksjoner vært vanskelig å få ta i de mest avanserte GPUene fra Nvidia, men nød lærer som kjent naken kvinne å spinne. Huawei har nettopp annonsert en ny åpen metode kalt SINQ som krymper store språkmodeller slik at de bruker langt mindre minne og uten tap av kvalitet. Det betyr at modeller som tidligere krevde dyre GPUer nå kan kjøre på vesentlig rimeligere maskinvare, som vanlige gaming-GPUer. Samtidig har Kina strammet inn tollkontroller for å hindre parallellimport av Nvidia-GPUer. Beijing vil at selskaper skal bruke kinesiske GPUer for å konkurrere i AI-kappløpet.
Er vi i en AI boble?
Nvidia investerer 100 milliarder dollar i OpenAI som så bruker pengene på Nvidia-GPUer. Kort etter signerte OpenAI en lignende avtale med AMD og vil få tilgang til store mengder compute fra konkurrenten til Nvidia. OpenAI vil eie opptil 10% av AMD. AMDs aksjekurs gikk opp 35% på denne nyheten.
Til sammen har OpenAI nå avtaler med Nvidia, AMD og Oracle verdt over 1 billion dollar (en norsk billion) som er finansiert med gjeld, venturekapital og diverse partnerskap. Nvidia på sin side investerer i xAI som igjen kjøper Nvidia-brikker tilbake. I 2024 gjorde Nvidia 52 venture investeringer og så langt i 2025 har Nvidia gjort 50. Analytikere advarer om at dette ser ut som finansiering som går i sirkler og at det minner veldig om dot-com-boblen der selskaper blåste opp hverandres vekst uten at det var underliggende vekst.
Sam Altman er en dealmaker. Det er det han har holdt på med hele sin yrkeskarriere. OpenAI og Nvidia gjør dealer raskere enn aldre andre i bransjen og de tar et stort veddemål på at infrastrukturen for å kjøre AI-modellene vil være den virkelige «moaten». Det kan være et helt viktig veddemål.
🌎 Big Tech
Metas RayBan Displays ser ut til å overbevise
Metas nye Ray Ban Displays ser ut til å leverer det Google Glass lovet og som har vært visjonen til et stort antall startups siden; en diskret Heads-up-display inne i briller som faktisk fungerer og ser relativt normal ut. Ikke ekte AR, men smartwatch på nesen skal vi tro Parker Ortolani som har brukt de nye brillene. Så er spørsmålet om Meta har noe som helst troverdighet til å få lov til å være et produkt jeg bærer på ansiktet mitt?
Google lanserer AI-mode i søket i Norge
Google lanserte AI-mode i USA tidligere i år og nå har tiden kommet til EU og dermed også Norge. AI-mode må ikke forveksles med AI-overview som er innholdsoppsummeringene Google har lagt på toppen av mange søk. I disse har Google prøvd å oppsummere informasjonen du søker etter uten at du trenger å gå inn på nettsiden som har informasjonen i søkeresultatet. AI-overview har dramatisk redusert trafikken til nyhetsmedier og andre nettsteder med faktainformasjon.
AI-mode rulles ut sakte og det er få i Norge som har tilgang foreløpig, men med AI-mode vil Google gi søkeresultatene mye mer «AI-magi» og strukturere opp informasjon. Dette blir spesielt synlig i produktrelatert søk og vil derfor ramme netthandel hardest. Google trekker inn strukturert data som produkter, produktinformasjon, bilder og priser og viser dette rett i søket. Som netthandler tror jeg du må regne med mindre trafikk fra Google, økt behov for å betale Google for å få trafikk, men det er også et mulighetsrom. De som har best produktinformasjon vil sannsynligvis vinne kampen om synlighet.
🔎 Small Tech
Easee-grunderen henter 75 MNOK til nytt strømeventyr
Jonas Helmikstøl som tidligere var gründer av Easee har hentet hele 75 millioner kroner til Starflow fra internasjonale VCer. Starflow skal bygge smart energistyring for hjemmet og første produkt er en modulær hybrid-inverter kalt Energy Hub som samler sol, batteri og lading i én enhet. Både Shifter og Forbes har en lengre sak om Starflow. Det er interessant, men ikke overraskende, at Norge som en energinasjon også produserer startups innen energi som Easee, Tibber, Starflow, Zaptec etc. som tiltrekker seg internasjonal venturekapital.
Inside-trading på nobelpris
Polymarket er en prediksjonsbørs der brukere kan satse kryptovaluta på utfallet av virkelige hendelser som valg, økonomi, sport osv. Utfallet av hvem som ble nominert til Nobels fredspris har vært en av hendelsene brukere har satset penger på og akkurat her skjedde det noe merkelig. Torsdag kveld, altså et halvt døgn før den norske Nobel-komiteen annonserte at María Corina Machado var vinneren, la noen inn et høyt veddemål på at nettopp Maria skulle vinne. Kort tid etterpå økte oddsen på Maria kraftig da andre hev seg på. Innside-trading fra noen i Nobelkomiteen?
🌟 Annet
EUs Chat Control møter motstand
Flere europeiske teknologiselskaper, blant dem CryptPad, Nextcloud, Tuta, og Proton, advarer mot EUs foreslåtte «Chat Control»-lov (CSA-forordningen). En dansk utvikler har også laget en egen kampanje som har oversvømt EU-politikeres e-poster med folkets mening om loven. Over 2.5 millioner mennesker har besøkt og en god del av disse sannsynligvis også protestert.
Denne loven som har kommet og gått krever at leverandører av krypterte tjenester implementerer scanning av alle meldinger på klientsiden (før de krypteres) slik at de kan avdekke overgrepsmateriale. Å få bort overgrepsmateriale er åpenbart veldig positivt, men å gi myndighetene brede tilganger til krypterte meldinger uten at dette må innom en domstol er en veldig farlig utvikling. Dette kan lett utvides. Vi må stå i mot alle former for bakdører da dette undergraver både Europas og vår egen digitale suverenitet. I «Ukens notater #27» skrev jeg også litt om dobbeltmoralen rundt kryptering hvor politikere gjerne vil kryptere egen kommunikasjon, men samtidig ha tilgang til folkets kommunikasjon. Tyskland sa nei til loven i dagens form 7. oktober, men et revidert forslag kommer nok allerede på bordet før jul.
Mer Kina: Eksport av mineraler begrenses
Kina har strammet skikkelig inn på eksportkontrollen på sjeldne mineraler og enkelte komponenter til litiumbatterier. Tiltakene skal ifølge Kina beskytte nasjonal sikkerhet og begrense eksport av produkter med mulig militær bruk, men dette er et veldig effektivt våpen inn i handelskrig og forhandlinger med USA og andre. Mange av disse sjeldne mineralene er helt kritiske i produksjonen av halvledere, magneter, elbiler og Kina har en svært dominerende posisjon. At dette skjer i forkant av det planlagte møtet mellom Trump og Xi er kanskje ikke tilfeldig.
📈 Interessante data
- Citi anslår at AI vil kreve 55GW ekstra strøm innen 2030. Omtrent like mye som hele Storbritannias kapasitet i dag.
- Sora fikk over 1 million nedlastninger på 5 dager