Kompromisset iPhone Air

Jeg har omtrent hatt alle iPhones som noensinne er lansert av Apple, med noen få unntak. Siden den første iPhonen i 2007 har vi blitt ekstremt godt vant etterhvert som Apple, og alle deres konkurrenter, kontinuerlig har perfeksjonert våre telefoner. De er blitt raskere, større, tynnere og fått et stort antall nye muligheter.

Allikevel er det noen av modellene som har gjort større inntrykk ved lansering enn de andre. For meg har det åpenbart vært den første iPhonen, deretter iPhone 4, iPhone 6 og iPhone X. Fire telefoner som sprengte grenser. Den originale iPhonen snudde åpenbart alt opp ned, iPhone 4 introduserte en byggekvalitet og en «følelse» som var noe helt annet jeg noensinne hadde opplevd på et forbrukerprodukt, iPhone 6 var syltynn sammenlignet med alt annet, iPhone X ble bare skjerm og introduserte helt nye UX-paradigmer.

De siste ukene har jeg tenkt over at Apple igjen har laget en telefon som setter en ny standard. En som setter et litt større avtrykk en tidligere modeller og signaliserer en større endring. Jeg snakker ikke om flaggskipet iPhone Pro, men iPhone Air.

iPhone Air er tynn på en måte som ikke helt gir mening før du holder den. Og det tynne formatet endrer faktisk opplevelsen av telefonen. Den er knapt tjukkere enn en USB-C port og helt spesifikt kun 5.6 mm tynn. Du legger merke til hvor lett den er, hvordan den glir ned i lomma, hvor behagelig den ligger i hånden, men også hvor redd man blir for å miste den ettersom den polerte titanrammen er veldig glatt. At hele telefonen kun veier 165 gram får Pro-modellene og alle tidligere iPhones til å føles klumpete og «gamle».

Det første kompromisset: kamera

På papiret og når du ser telefonen, ser det ut som et veldig stort kompromiss: ett eneste kamera, kun 2x zoom, ingen ultravidvinkel. Telefoner har de siste årene lagt på fler og fler linser for å øke kvaliteten på bildene som tas med software og for å tilby vidvinkel og zoom. Med Air går Apple tilbake til kun en linse som åpenbart gir noen begrensninger. Fleksibiliteten du har med iPhone Pro er borte. Ingen ultravidvinkel og redusert zoom betyr at du noen ganger må ta et skritt tilbake eller fram. Umiddelbart føles som å gå litt tilbake, men når man blir vant til kameraet er jeg allikevel imponert.

Bildekvaliteten imponerende god for å bare være en linse. Jeg ble overrasket over hvor skarpe og balanserte bildene er i dagslys, og hvor bra HDR-en fungerer. Portretter er gode nok til at man ikke savner flere linser i hverdagsbruk. Også i mørket leverer kameraet god kvalitet. Kameraet på baksiden tar bilder i 48MP og video i opptil 4K 60fps. Kameraet på forsiden, er akkurat samme som på iPhone 17 Pro og iPhone 17 og støtter «Center Stage» funksjonen som er veldig nyttig når man skal ta selfies eller FaceTime-samtaler med flere personer i bildet.

Apple har også fått plass til kameraknappen de introduserte med iPhone 16. Den fungerer på akkurat samme måte som tidligere, men for meg med store hender blir kombinasjonen av den ekstremt tynne rammen og kameraknappen som kan trykkes på vanskelig. Den fungerer fint som en utløserknapp og rask tilgang til kameraet, men å bytte mellom kameramodusene med lette trykk er ikke like lett. Når jeg testet med Apples «bumper» deksel, ble dette bedre siden man har bedre tak i telefonen.

Jeg tror at for alle hverdagsbildene, som det er absolutt flest av, er kameraet til iPhone Air ikke et kompromiss. Den tar bra bilder, lynraskt og i mange forskjellige lyssettinger. Kompromisset ligger i fleksibiliteten til iPhone Pro.

Det andre kompromisset: batteri

Hvis du åpner opp alle nye telefoner, så er størstedelen av innsiden batteri. Når telefonen er så tynn som iPhone Air, så går det på bekostning av den fysiske størrelsen på batteriet. iPhone Air har et batteri på 3149mAh, mens iPhone 17 er 3692mAh og iPhone 17 Pro er 4252mAh. iPhone Air har med andre ord minst batteri og minst «levetid».

Men dette er ikke hele historien. iPhone 16 (fjorårets) standard iPhone hadde 3561mAh, men ca. 20% kortere oppgitt batteritid. Årsaken til dette er at Apple med iPhone Air har Apples egne mobilbrikke C1X som tar seg av 5G og denne bruker mye mindre strøm enn hva Qualcomm sine 5G-brikker gjorde. I tillegg har Apple i iPhone Air også introdusert en ny brikke med navn N1 som tar seg av Wifi 7, Bluetooth 6 og Thread. iPhone Air er dermed den mest strømgjerrige iPhone Apple har laget.

iPhone har også nesten samme prosessor som iPhone 17 Pro - dvs. en A19 Pro. Den eneste forskjellen er at Pro har 6 GPU-kjerner, mens Air har 5 GPU-kjerner. Hva betyr det i praksis for daglig bruk? Absolutt ingenting. Air er like rask som iPhone 17 Pro og en god del raskere enn den vanlige iPhone 17. Jeg kan ikke merke noe forskjell mot iPhone 17 Pro.

Så selv med vesentlig mindre batteri, leverer Apple gjennom forbedret prosessor og egen 5G-brikke bedre batterilevetid enn fjorårets standard iPhone 16-modell eller iPhone 15 Pro. Kompromisset er dermed kun på batteristørrelsen og ikke normal bruk sammenlignet med tidligere modeller. En vanlig mobilbruker vil ikke merke noe forskjell og ved normal flittig bruk ha nok batteri til å klare seg gjennom en dag og vel så det. Setter du deg derimot ned og spiller et 3D-spill som krever mye, merker du at telefonen blir ganske varm og at batteriprosenten forsvinner fortere enn du hadde forestilt deg. Apple har fått telefonen til å bli veldig strømeffektiv på vanlig bruk, men kompromisset kommer når du gjør noe strømkrevende som f.eks. spilling.

Det tredje kompromisset: lyd & sim-kort

Lyd trenger volum for å bli bra og er det noe iPhone Air ikke har så er det volum. 5.6 mm tykkelse gir ikke plass til de store høyttalerne og sammenlignet med både iPhone 17 Pro og iPhone 16 så er mono-høyttalere et stort ordentlig kompromiss som du også merker godt. Høyttaleren er rett og slett ikke god.

Apple har også fjernet SIM-kortet og iPhone Air må ha eSIM for å fungere. Det fungerte veldig fint å overføre et eksisterende SIM-kort til eSIM i oppsettet, men når jeg senere skulle flytte et eSIM fra en annen telefon til iPhone Air feilet prosessen og jeg måtte kontakte operatøren min for å få et nytt eSIM generert. Om dette var Apples eller teleoperatøren sin feil vet jeg ikke, men litt kronglete var det. Jeg er fan av eSIM, men en gang i blant er det også veldig greit å ha et fysisk SIM-kort som man lett kan bytte ut.

Dette er en telefon hvor Apple åpenbart har prioritert formfaktor og følelse over alt annet. iPhone Air føles som en liten «sniklansering» av fremtiden. Den viser hva som er mulig når Apple prioriterer størrelse, vekt og følelse over flest mulig kameraer og størst mulig batteri. Jeg tror standard iPhonen om noen år er iPhone Air.

På papiret ser det ut til å være mange kompromisser for å få den så tynn, men Apple er selskap som måler seg etter opplevelser - ikke spesifikasjoner. Telefonen gir også en forsmak på hva som må til for at Apple skal lage brettbare telefoner i skala slik ryktene tilsier at Apple vil lansere i 2026.

For meg er Air et sjeldent friskt pust. Ikke perfekt, men gøy og det er gjort noen veldig tydelige veivalg og gitt oss en titt inn i framtiden. På papiret kan det se ut som Apple gjør store kompromisser, men i vanlig bruk er kompromissene ikke synlige.