19 Jul 2026 6 min read ipad

Kan jeg endelig jobbe fra en iPad?

Jeg har brukt iPad mer eller mindre daglig siden den første modellen kom på markedet i april 2010, men bruken er nesten utelukkende til å konsumere innhold. Lese, gjøre research, ta enkle notater og selvfølgelig underholdning i form av spill, film og TV. Men så snart jeg skal skape noe, f.eks. et Ukens notater-nyhetsbrev, en lengre e-post, en presentasjon eller noe som krever at jeg tenker og jobber med flere verktøy havner jeg nesten alltid foran Macen. Hvorfor er det slik? De siste 10 årene har det ikke vært kraften det står på siden iPadene nå har nesten like kraftige prosessorer som Macene. Det er iPadOS som aldri helt har overbevist meg om at den vil la meg jobbe «skikkelig».

Nye iPad Air med M4 endrer ikke på det spørsmålet. Men iPadOS 26 gjør kanskje det. Jeg har brukt den nye iPad Air M4 i et par måneder og for første gang har jeg prøvd å virkelig bruke den til å skape innhold, jobbe og ikke bare konsumere. For å gi iPaden en fair sjanse i å lykkes har jeg for første gang testet en iPad med stor skjerm. Dvs. iPad Air med 13-tommers skjerm. Mer plass på skjermen gjør det kanskje også enklere å få arbeid gjort. Det er i hvert fall teorien. Jeg har også koblet på Apples Magic Keyboard og brukt ekstern mus og ekstern skjerm når det var naturlig for å gi iPad Air de samme «rammevilkårene» som jeg gir Macen.

Utseendemessig er iPad Air M4 nesten identisk med forgjengeren, men på innsiden har det skjedd en god del. Apple har byttet chip fra M3 til M4, lagt inn sine egne trådløse brikker (N1 for Wi-Fi 7 og Bluetooth 6, og C1X-modemet i mobilmodellene) og minnet har økt fra 8GB til 12GB og det merkes. Apper blir liggende i bakgrunnen uten å lastes inn på nytt, transkribering og bildebehandling skjer nesten øyeblikkelig. Det er masse, massevis av kraft i iPad M4 og den spiser alt av arbeidsoppgaver uten å hikke. Vurderer du iPad for første gang, eller sitter på en gammel iPad-modell, ville jeg hoppet over den rimeligste iPaden og gått rett på Air. Raskere, lettere, støtter Magic Keyboard og Apple Pencil Pro, og varer dermed vesentlig lenger. Det er ikke en vanskelig beslutning.

Den store mangelen på iPad Air vs iPad Pro er mangelen av Face ID. Touch ID i av/på-knappen fungerer greit nok, men i 2026 og på en maskin i denne prisklassen, er det vanskelig å forsvare å ikke også å inkludere FaceID. Dette er åpenbart et valg for å holde en større avstand til Pro-linjen. Hva gir du så avkall på mot iPad Pro? I praksis tre ting. Skjermen er den største forskjellen og iPad Pro har OLED med 120Hz, Air har samme LCD-panel med 60Hz som i 2020. Forskjellen er kanskje tydelig hvis du har brukt begge, usynlig hvis du ikke har det og lite relevans i settingen jeg tenker å bruke iPaden. Pro har også fire høyttalere mot Air sin to og det merkes. Resten av forskjellene, som Thunderbolt, LiDAR, ProRes, er ting de færreste kommer til å merke og igjen ikke betyr stort for å bruke iPad i settingen jeg tenker. Paradoksalt nok er Pro også tynnere og lettere enn Air, så «Air» er etter hvert mest et navn.

For iPad Air M4 er iPadOS 26 egentlig den store nyheten, ikke maskinvaren. Maskinvaren er nydelig, men i settingen av å faktisk få ting gjort på iPad så er det iPadOS som er avgjørende. I iOS 26 har Apple etter mange restarter virkelig gjort noe med hvordan hele systemet fungerer. Vi er nå mye nærmere en Mac enn vi noensinne har vært, samtidig som alle som har brukt iOS/iPadOS i alle år vil kjenne seg igjen.

I iPadOS 26 er vindussystemet skrevet om fra bunnen og lar deg ha flere apper åpne i vinduer som du kan flytte og endre størrelse på. Du har vinduer med de gjenkjennelige trafikklysene fra macOS for å lukke, minimere og forstørre. Du har en meny-linje som som dukker opp når du sveiper ned fra toppen som virkelig gir macOS følelsen.

Vindusystemet i iPadOS 26 med to apper kjørende samtidig.

iPadOS kan nå også håndtere bakgrunnsprosesser på en ordentlig måte som gjør at en eksport av et dokument, film eller nedlasting ikke lenger krever at du sitter og ser på at iPaden skal jobbe ferdig. Dette fungerer åpenbart også mellom apper når du har flere vinduer åpne som i eksemplet over hvor jeg stiller spørsmål til en lokal AI-modell (Bonsai 27b) i appen Locally AI og leser en artikkel i RSS-leseren Current. Å kjøre en AI-modell lokalt på en iPad var også relativt utenkelig for et par generasjoner iPad siden, men nå kan jeg kjøre det parallelt med at jeg gjør andre oppgaver. Det er takket være både imponerende ny hardware (M4-prosessoren) i iPad Air og iPadOS 26.

Filer-appen oppfører seg plutselig som Finder på macOS og har fått listevisning og mapper i docken. Og kobler du til en ekstern skjerm via USB-C, som støtter opptil 6K, får du to separate arbeidsflater fremfor speiling. På papiret er dette nesten alt jeg har savnet i ti år.

Gamle vaner

Så kommer den litt ubehagelige innrømmelsen. Jeg bruker ikke vindussystemet slik det er tenkt fordi jeg tar meg selv i å falle tilbake til én app av gangen, bytte fremfor å overlappe, fordi det er slik jeg alltid har brukt iPad. Kanskje er gamle vaner vonde å vende? Kanskje er det at vindushåndteringen fortsatt ikke er helt god nok til å vinne over tretti år med muskelminnne fra macOS. Sannsynligvis begge deler. Men resultatet er nok at jeg ikke jobber slik Apple har tenkt at jeg skal jobbe og et operativsystem jeg må lære meg på nytt er litt friksjon. Skal vindussystemet gi mening tror jeg også 13-tommeren nesten er et krav. På 11 tommer blir vinduer side om side fort trangt.

Men «magien» kommer mye nærmere nå du kobler på et Magic Keyboard. Kombinasjonen av Magic Keyboard og det nye vindussystemet noe annet enn iPad har vært før. Det «magiske» tastaturet er godt å skrive på, trackpaden er stor og presis, og USB-C-porten i hengslet lader brettet mens du jobber. En annen liten detalj er at frontkameraet nå for første gang i iPadens historie sitter langs langsiden av iPaden, altså øverst når iPaden står i tastaturet. Det betyr at du sitter sentrert i bildet i videomøter uten å balansere brettet i rare vinkler. Det er en liten ting, men åpenbart designet for akkurat denne måten å bruke iPad på og noe som gjør iPad + Magic Keyboard + videomøter gull.

Kobler du på et eksternt tastatur, mus og ekstern skjerm, fungerer det hele også like godt som Magic Keyboard. Jeg liker også godt at Apple med iPadOS har gitt iPaden en ordentlig mus-peker.

Nye Apple Pencil Pro som kun fungerer med iPad Air M4 eller iPad Pro er også et reelt løft hvis du som skriver mye notater. Squeeze-funksjonen hvor du klemmer på pennen og verktøypaletten dukker opp der du er, høres ut som en gimmick, men er akkurat den typen funksjoner som gjør at det hele flyter litt bedre. Du slipper å flytte hånden opp i hjørnet av skjermen hver gang du vil bytte fra penn til markeringstusj. Den haptiske tilbakemeldingen gir også et lite fysisk tapp når du klemmer og det er overraskende hvor mye det gjør for følelsen av presisjon.

Elefanten i rommet er prisen og vekten

Det er dog en stor elefant i rommet. En iPad Air 13-tommer med Magic Keyboard koster betydelig mer enn Apples rimeligste bærbare MacBook Neo, som kommer med tastatur, trackpad og macOS. iPad Air med Magic Keyboard veier også en god del mer enn min MacBook Air som er min daglige datamaskin. Så da er spørsmålet, hvorfor skal en ikke bare ta med MacBook Air i veska?

iPad Air eller iPad Pro med Magic Keyboard og iPadOS 26 er det nærmeste iPad noensinne har vært en ekte arbeidsmaskin, og for første gang tror jeg Apple faktisk mener det selv. Endringene i iPadOS er gode. Men etter noen uker sitter jeg igjen med at den største hindringen ikke lenger er Apples programvare, men mine egne gamle vaner.