Sign in Subscribe
8 min read notater

Ukens notater #41: Vi må snakke om alderskontroll på nett

Share
Ukens notater #41: Vi må snakke om alderskontroll på nett
Foto av George Prentzas / Unsplash


Etter en liten sommerferie er «Ukens notater» nå endelig tilbake. Håper ferien har innfridd ☀️ I første notat etter ferien vil jeg snakke om alderskontroll på nett.

Alderskontroll på nett høres på overflaten forlokkende og enkelt ut. La oss sjekke alderen til brukerne og dermed sørge for at våre barn ikke får tilgang til porno og alt mulig annet snusk som det finnes plenty av på internett. Men det er virkelig ikke så enkelt.

I Storbritannia har man de siste månedene sett konsekvensene av å rulle ut alderskontroll på nett. Resultatet er alt annet enn enkelt. Reddit måtte stenge ned hundrevis av fora. VPN-bruken har skutt i været. Voksne mennesker har måtte legitimere seg med pass eller førerkort for å kunne lese eller delta i debatter. Electronic Frontier Foundation kaller det et varsel til resten av verden. Ikke fordi barn ikke bør beskyttes, men fordi teknologien som nå bygges er en farlig snarvei til et helt annet internett enn det vi kjenner.

Når alderskontroll først er på plass, er det veldig lett å bruke den til stadig mer. I Storbritannia har ikke bare porno havnet bak aldersmmur, men også innhold om seksualitet, kjønnsidentitet, reproduktiv helse og politiske diskusjoner. I USA har lignende lover blitt brukt til å blokkere LGBTQ og abortinnhold. Det som starter som et tiltak for å beskytte, ender opp som en infrastruktur for sensur av informasjon noen ikke liker. En klassisk «slippery slope».

EFF peker også på en «chilling effect». Når du vet at du må logge inn med ID for å søke etter noe, endrer du oppførsel. Du dropper kanskje å lese om et kontroversielt tema, eller lar være å stille spørsmål som kan virke «feil». Plattformene reagerer på samme måte; i frykt for bøter og usikker lovgivning velger de å fjerne mer innhold enn de må. Resultatet blir et fattigere, mindre åpent internett hvor både brukere og tjenester sensurerer seg selv. Teknisk er det heller ikke vanskelig å omgå alderskontroll ved buk av VPN, Tor eller andre lignende løsninger og det er ikke vanskelig å forestille seg at resultatet raskt er at dagens snuskede nettsider forsvinner fra det åpne nettet til det mørke nettet hvor ingen har kontroll.

Også i Norge er dette høyaktuelt. Regjeringen har denne sommeren sendt på høring et forslag om å heve aldersgrensen for sosiale medier fra 13 til 15 år. Samtidig skal plattformene pålegges å gjennomføre alderskontroll for å sikre at brukerne faktisk er gamle nok. Jeg er 100% for aldersgrense for sosiale medier og mine egne barn har null tilgang på sosiale medier, men vi voksne må diskutere mye, mye mer hva konsekvensene av dette egentlig er. Hvordan skal dette gjennomføres i praksis uten å kreve legitimering og logging av brukere? Hvilke andre tjenester enn sosiale medier vil bli rammet? Og kanskje viktigst av alt, hvor enkelt vil det være å utvide dette fra porno og sosiale medier til meninger fremtidige regjeringer ikke liker.

I det norske høringsnotatet legges det vekt på at EU-kommisjonen har tatt initiativ til å utvikle en felles europeisk aldersverifiseringsapp. Tanken er å lage en standardisert løsning som kan brukes på tvers av medlemslandene, der brukeren kan bekrefte alder uten å måtte gi fra seg mer persondata enn nødvendig. Appen skal kunne integreres i ulike digitale tjenester og skal bygge på prinsippene om dataminimering og personvern. Formålet er å unngå at hvert enkelt land lager sine egne løsninger og dermed skaper fragmentering. En slik app virker også å være foreslått som en del av European Digital Identity Framework (eIDAS2). Dette rammeverket skal sikre at enhver person har tilgang til sikker elektronisk identifikasjon og at medlemslandene skal tilby en digital lommebok som er tilgjengelig og gratis for alle og som fungerer på tvers av landegrensene.

Dette høres på papiret ut som en potensiell god løsning på den tekniske utfordringen med aldersverifisering, men igjen er det mye som må diskuteres. Hvem forvalter en slik app? Hvor sikkert blir data lagret? Vil brukerne ha tillit til at verifiseringen faktisk skjer uten å registrere mer enn nødvendig? Det nevnes også en «lommebok» - betyr det at Vipps, Apple og Google kan tilby disse tjenestene?

Det er fullt mulig å være bekymret for barns tilgang til porno og sosiale medier og samtidig være sterkt skeptisk til metodene som nå velges. Jeg har selv barn og er bekymret for innhold de kan komme over, sosiale medier, influensere og andre som kan påvirke dem negativt. Vi må ha to tanker i hodet samtidig. Alderskontroll på nett er ikke et nøytralt verktøy. Det endrer balansen mellom individ og stat, mellom brukere og plattformer og det har en rekke følgeeffekter som er problematiske. Man bygger også en teknologisk infrastruktur for å begrense den frie tilgangen til innhold man ikke liker. Dette kan lett misbrukes. Når identitet og alder blir nøkkelen til å bruke nettet, endres fundamentet internett ble bygget på: åpen tilgang, anonymitet og likhet.

Det vi risikerer, er et internett hvor alt du leser og alt du ser kan kobles direkte tilbake til deg. Det er ikke et bedre internett. Det er et farligere et.

Americans, Be Warned: Lessons From Reddit’s Chaotic UK Age Verification Rollout
Now that the Online Safety Act has gone into effect, countless problems have begun to reveal themselves, and the absurd, disastrous outcome illustrates why we must work to avoid this age-verified future at all costs.
Electronic Frontier FoundationMolly Buckley
Age Verification Laws Send VPN Use Soaring—and Threaten the Open Internet
A law requiring UK internet users to verify their age to access adult content has led to a huge surge in VPN downloads—and has experts worried about the future of free expression online.
WIREDLily Hay Newman

🤖 AI

  • En av de store diskusjonstemaene rundt AI er strømforbruket. Google har nettopp sluppet et stort studie som gir faktiske tall på hva strømforbruket er. En gjennomsnittlig Gemini-forespørsel bruker 0,24 Wh. Det er et tall de færreste har et forhold til, men oversatt til hverdagen blir det mer håndfast omtrent 1-2% av en mobiloppladning, et par sekunder med kaffetrakteren påslått eller noen minutter med lyset påslått. Med andre ord; strømforbruket per forespørsel er lite, men med milliarder av forespørseler blir det selvfølgelig betydelig. I tillegg inkluderer jo dette ikke treningen av AI-modellene.
  • Mer om strømforbruk: Google, Amazon, Microsoft, Apple og en rekke startups som Groq og Positron utvikler nye, strømsparende brikker for å håndtere AI-oppgaver mer effektivt. Disse kan redusere det enorme strømbehovet sammenlignet med dagens Nvidia-maskinvare. Wall Street Journal skriver om utviklingen.
  • Sommerens store norske AI-nyhet er at Aker, OpenAI og Nscale skal bygge et stort AI-datasenter kalt Stargate Norway ved Narvik. Prosjektet innebærer en investering på rundt 10 milliarder kroner og skal drives av fornybar energi for å forsyne 100 000 NVIDIA-GPUer innen 2026. Senteret blir et av Europas største AI-infrastrukturprosjekter.
  • Perplexity fortsetter å være mer eller mindre uredelige i måten de bygger sitt produkt på. Cloudflare har avdekket at Perplexity prøver å omgå alle begrensninger innholdsskapere setter på å la sitt innhold med skrapet til AI. Denne kulturen tror jeg ikke er kompatibel med Apple som det lenge har vært ryktet at har snust på å kjøpe opp Perplexity.
  • NRK skriver om en interessant studie som viser at leger fant 21% færre tarmpolypper etter innføring av kunstig intelligens. Forskerne mener leger kan bli for avhengige av AI og miste ferdigheter, noe som kan svekke pasientsikkerheten. Etter en sykkelulykke i vår fikk jeg selv erfare hvordan AI allerede analyserer røntgenbilder på norske sykehus. Ventetiden på resultatet gikk fra 1 time til 10 minutter. Utfordringen er selvfølgelig at jeg selv ikke har mulighet til å kvalitetssikre resultatet og stoler på legene og da også en AI-modell.
  • Deepseek lanserer sin siste modell v3.1 og ser i første benchmarks ut til å være på samme nivå som Claude Opus 4. Deepseek sin åpne kildekode skaper fortsatt problemer for verdsettelsen av andre AI-selskaper.

🌎 Big Tech

🔎 Small Tech

🌟 Annet