Ukens notater #94: Hva skjer med Nvidia?
Torsdag gikk Jensen Huang av som sjef for Nvidia etter 33 år i selskapet han selv startet. Søndagen før hadde han innrømmet at han hadde vært utro. Det ene forholdet var med Alice Huang som ifølge et amerikansk etterretningsnotat skal ha blitt rekruttert av Kinas departement for statssikkerhet for å spionere på ham. Det andre var med en leder som rapporterte direkte til ham. Timer etter at han gikk av, meldte Reuters om et tredje forhold.
At en mektig mann blir felt av utroskap, sex og løgner er ikke akkurat nytt. Det skjer støtt og stadig og reaksjonen jeg har hørt fra folk som lever utenfor AI-boblen er i all hovedsak at dette var en lei sak for familien og veldig kjedelig for Nvidia og deres aksjonærer, men en ny sjef kommer vel snarlig på plass?
Jeg tror mange ikke helt forstår hvilken rolle Jensen Huang har i AI-industrien. Kevin Roose oppsummerer dette godt i podcasten Machine Gods hvor han sier «It wasn't the sex that took down Jensen Huang. It was the secrets».
Amerikanske etterforskere mener at Alice Huang brukte selskapet Megaspeed som hun ledet til å få tilgang til 240 000 GPUer som er forbudt å eksportere til Kina. Megaspeed etterforskes i både USA og Singapore for å ha smuglet dem inn i Kina. Allerede i 2025 skrev New York Times skrev at Megaspeed hadde kjøpt Nvidia-chiper for over 4,8 milliarder dollar på to år. Nesten 2 milliarder av dem skal stå i datasentre i Malaysia og Indonesia og betjene kinesiske kunder via nettet. Modeller fra DeepSeek, Moonshot AI, MiniMax og Qwen har alle spor av å bli trent opp på Nvidias Blackwell GPUer som Nvidia ikke har hatt lov til å selge til kinesiske selskaper.
Huang var mye mer enn sjefen for Nvidia. Huangs Nvidia var geopolitikk, men også en kamp om hvem som blir vinnere i AI og definisjonsmakten over hva AI er.
Nvidia lager GPUene som hele AI-industrien er avhengig av. Uten GPUer ingen datakraft til å lage AI-modeller eller betjene etterspørselen fra kunder. Når det er mangel på GPUer, er det den som fordeler dem som bestemmer hvem som får bygge de neste modellene. Den rolle har Jensen Huang tatt og det har blitt godt beskrevet av Larry Ellison som i 2024 fortalte hvordan han og Elon Musk i en middag tigget Huang GPUer. Når to av verdens rikeste menn må tigge om å få tilgang til varen du selger, da har du makt til å bestemme hvem som lykkes og hvem som feiler. Da er det kanskje ikke overraskende at Elon Musk, Tim Sweeney, Travis Kalnick og en rekke andre Silicon Valley-toppledere signerer på et opprop om å få Huang tilbake.
Nvidia og Huang nøyde seg ikke med å bare selge GPUer og bestemme hvem som fikk tilgang. De investerte også i kundene som kjøpte GPUene og Nvidia har investert 30 milliarder dollar i OpenAI, 10 milliarder i Anthropic, xAI og CoreWeave for å nevne noen.
Huang var også motpolen til dem som snakker mest om risiko. Da Dario Amodei advarte om at AI kunne fjerne halvparten av alle junior-jobber svarte Huang at han var uenig i «nesten alt» Amodei sier. Når AI-selskapene snakker om AGI, har Huang rett og slett fnyst av dette og kalt AI-modellene for programvare, verken mer eller mindre.
I «Ukens notater #81» skrev jeg at i et gullrush er den beste forretningsmodellen å selge spader, helt til du oppdager at de eneste som kjøper spader av deg, er de andre gullgraverne. Nvidia gjorde noe mer. Ikke bare selger de spadene, de finansierte også gullgraverne og bestemte hvem som fikk grave først. Spadene er de samme som for en uke siden, men nå er ikke lenger mannen på toppen som er kjent for å ta høy, høy risiko der.
Hvem tar den jobben nå og kommer han eller hun til å ha samme risikoapetitt som Huang? Neppe, og det kan påvirke hele AI-økonomien.
NPR
Denne uka har ikke bare vært interessant for Jensen Huang, men også vært interessant for undertegnede - dog på helt, helt andre måter 😃
På fredag ble det offentliggjort at jeg har blitt invitert inn i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets ekspertgruppe for KI som skal vurdere konsekvenser av kunstig intelligens for Norges sikkerhetsinteresser. Her skal jeg sammen med en rekke andre flinke mennesker prøve å gi regjeringen fornuftige råd om hvilke grep Norge bør ta i møte med AI og usikkerheten den ekstremt raske utviklingen medfører.
Det er ikke noe å legge skjul på at dette er et veldig krevende oppdrag. Det er vanskelig å rådgi på noe som beveger seg så fort, men dette føles samtidig som et veldig viktig oppdrag. Teknologien forandrer og utfordrer oss på mange måter i en hastighet som gjør at vi ikke kan stå stille.
🤖 AI
Hva gjør vi hvis vi faktisk når AGI?
Målet til mange av AI-labbene har lenge vært å utvikle «Artificial General Intelligence» (AGI). AGI er ikke godt definert, men hvis man skal driste seg ut på en definisjon så er det en hypotetisk kunstig intelligens som er smartere enn mennesker på alle områder.
Hvis man faktisk greier å utvikle en AGI, ser flere ledende AI-skikkelser for seg at menneskeheten på sikt kan overlate kontrollen over samfunnet til denne «intelligensen». Ruxandra Teslo skriver godt om akkurat denne problemstillingen i «Handing over humanity». Hun advarer om at selv en velmenende overlevering vil frata oss friheten og meningen med tilværelsen
Er Anthropics Fable 5.2 er nesten AGI?
Mandag lanserte Anthropic Claude Fable 5.2 og Mythos 5.2. Det er samme modell. Fable 5.2 er tilgjengelig for alle, med sperrer mot misbruk innen cybersikkerhet og biologi. Mythos 5.2 mangler noen av disse sperrene, og bare godkjente organisasjoner får tilgang. Hvis vi skal følge definisjonen jeg ga over, altså en kunstig intelligens som er smartere enn mennesker på alle områder, så er vi nesten der? Dette er åpenbart veldig vanskelig å svare på, men dette er en modell som er ekstremt imponerende. Det føles som vi har tatt flere steg videre fra Opus. Ethan Mollick skriver godt om sine erfaringer med Fable 5.2 i «Fable 5.2 and Jagged AGI»
Anthropic går etter Microsoft Office
Denne uka lanserte Anthropic en rekke nye funksjoner som utvilsomt går rett i strupa på Microsoft. Claude får regneark, whiteboards, presentasjoner og kan bli med i Google Meet møter for å ta notater. Anthropic ønsker å bli navet i bedrifter og tilby produktivitetsverktøy som er drevet av AI. Dette er midt i Microsofts «bread and butter».
De nye verktøyene lever inne i «Artefakter» i Claude Appen og er tilgjengelig i Norge nå. Møtetnotater i Google Meet kommer senere. Så da er spørsmålet tør du legge alle eggene hos Anthropic?
OpenAI lanserer «Business Agents» i ChatGPT
OpenAI lanserer denne uka verifiserte «Business Agents» i ChatGPT. Agentene representerer bedrifter, svarer på spørsmål om produkter og sammenligner alternativer for brukerne basert på bedriftenes data. Bedrifter kan administrere sine egne agenter og følge med på hvordan kundene oppdager dem i tjenesten.
OpenAI har åpnet for at bedrifter nå kan ta eierskap til bedriftsprofilen sin i ChatGPT. Dette føles litt som Googles bedriftsprofiler i Google søk og gitt volumet i ChatGPT er dette nok et sted bedrifter bør være synlige. Samtidig, åpenbart at dette vil bli koblet opp mot OpenAI sitt annonseprodukt inne i ChatGPT og at bedrifter vil måtte betale.
Google lanserer Hydrogen - ny standardmodell
I uka som gikk lanserte Google Gemini 4 Hydrogen, den nye standardmodellen i Gemini-appen og Google Search. Prisen er litt under GPT 6 Sol som er standardmodellen til OpenAI, men ytelsen og kvaliteten ser ut til å være på samme nivå på første tester. Google introduserte også Gemini Decisions API som er Googles svar på Jev. Google er definitivt tilbake hva gjelder modeller, men de greier foreløpig ikke å følge hastigheten til OpenAI og Anthropic.
Demokratisering av kunnskap i praksis
En av de mest interessante effektene av AI er at kunnskap blir demokratisert. Det ser vi hele tiden eksempler på og jeg likte Pietro Motti sitt forsøk på analysere NASAs lidar-data. Resultatet var en mulig ukjent mayabosetning gjemt i den meksikanske jungelen. Det nasjonale instituttet for antropologi og historie i Mexico hadde ikke noen oppføringer om funnet i sine arkiver, men i etterkant viste det seg at funnet var allerede oppdaget i 2025. Allikevel er det imponerende bruk av AI - gitt at agentene ikke har løyet om at de ikke visste om det allerede dokumenterte funnet.
🌎 Big Tech
Trump-støtte var en tabbe for big tech?
Siden Trump kom til makten for andre gang, har jeg vært forundret over hvorfor flere tech og VC-ledere har ønsket å være så tett koblet opp mot Trump. Jeg tenker det var ganske åpenbart at Trump ville skade amerikanske teknologiselskaper fremfor å være «good for business». Det er også resultatet. Nick Clegg skriver godt i «Getting Too Close to Trump Was a Mistake» om hvordan strategien slo feil. Alliansen svekket tilliten hos publikum, skapte spenning i internasjonale relasjoner og hjalp ikke USA i teknologikappløpet mot Kina.
USA-fri PC fra Huawei
Relatert til det over. For to år siden kuttet USA av tilgang til prosessorer fra Qualcomm og Intel til det kinesiske selskapet Huawei. Det har lenge blitt påstått at Huawei har tette forbindelser til det kinesiske forsvaret. Denne måneden lanserte Huawei sin første datamaskin helt uten noen amerikanske deler. CPU, minne, Wifi og alt annet er 100% kinesisk i PCen Qingyun HM650. Selve maskinen er ikke så interessant, men Kina har lenge jobbet hardt for å bli teknologisk frakoblet fra USA. Dette er de første sporene på at de greier det.
🌟 Annet
- SpaceXSI greier for første gang å returnere og «ta i mot» Starship på vei tilbake fra verdensrommet. Ekstremt imponerende.
- Mer SpaceXSI: Grok har en datalekkasje hvor 35 000 Grok Build-apps (SpaceXSI sin vibe-kode platfrom) har lekket sensitiv data og apps. Til og med SpaceXSI sine egne apps var blant lekkasjen.
📈 Interessante data
- Betaler du for tilgang til AI? Da er du i mindretall. Kun 1 av 20 briter betaler for tilgang til AI.