Ukens notater #91: Agenten min trenger BankID

Siden jeg skrev om Instinct i «Ukens notater 89» har jeg faktisk utelukkende gjort all e-handel via Instinct. Når jeg vet hva jeg skal kjøpe, sender jeg produktet til Instinct som deretter har fått beskjed om å først sjekke pris på produktet via prissammenligningstjenester, deretter sjekke alle fordelsprogrammer jeg er en del av for eventuelle rabatter, poeng eller cashback før den til slutt kjøper der produktet ender opp å være billigst med fraktløsingen som leverer nærmest mulig døren min til lavest mulig pris.

Første gang agenten min skulle gjøre dette, gikk den dog rett i veggen. Årsaken var BankID. I Norge ender kjøp, innlogging og legitimering før eller siden hos BankID og der stopper det. Jeg gir åpenbart ikke agenten min tilgang til BankID.

Løsningen på akkurat problemet med å handle noe på nett er enkel. Jeg ba Instinct alltid bruke Vipps eller Shopifys Shop Pay. Instinct gjør hele jobben fram til betaling hvor den fyller ut telefonnummeret mitt i utsjekk og jeg får en Vipps-forespørsel som dukker opp på telefonen og jeg godkjenner selv. Agenten gjør all jobben, men det er til syvende og sist jeg som trykker på knappen og har kontroll over betalingen. 

Dette fungerer fint også helt uten at Instinct har gjort noen tilpasninger til Vipps. Betaling for agenter er «løst» og integrasjonene blir sannsynligvis bare bedre. I januar lanserte Google Universal Commerce Protocol (UCP), en åpen standard utviklet sammen med blant andre Shopify, Walmart og Target. Enkelt forklart skal den la AI-agenter handle på tvers av nettbutikker. Jeg skrev om dette i «Ukens notater #59» og da spurte jeg retorisk om Google hadde glemt Vipps, men Vipps bygger faktisk støtte for agentisk handel på UCP 👏🏻. Agentisk handel er med andre ord nærmere en fullstendig ende-til-ende løsning med Vipps. Stripe kunngjorde også nylig at over 200 agenter bruker deres Link-tjeneste for å håndtere betaling på vegne av sine brukere.

Men så var det BankID da.

Under Oslo Innovation Week denne uka holdt Boitano (hvor jeg jobber) et AI-arrangement sammen med Vibelabs. Der problematiserte Simon Strumse at det neste steget i agent automatisering for oss nordmenn ofte vil være å gi BankIDen din til en agent, men at det åpenbart er en veldig dårlig ide.

Ikke bare er det en dårlig ide, det er faktisk også helt i mot avtalen man har med banken sin om bruk av BankID. Det ikke finnes ikke noen gråsone og du har signert på at bare du som fysisk person skal bruke din BankID og at passordet ditt skal du ikke gi til noen Stø, som utsteder BankID, har til og med tenkt på agenten din og sier at «vesentlig mislighold anses også dersom din BankID benyttes av en robot eller lignende programvare som utfører oppgaver automatisk eller tilnærmet automatisk basert på din BankID.». Da kan BankID-en sperres og avtalen heves på dagen. 

Det er veldig fornuftig. BankID er laget for å identifisere et menneske, og den samme innloggingen åpner nettbanken, skattemeldingen og helsedataene dine. Med den kan du signere et lån. Gir du bort BankID-en, gir du bort hele deg og ingen som forstår hvordan en språkmodell fungerer har lyst å gi bort BankID-passordet sitt til en slik modell.

Men BankID er også laget før vi hadde agenter. Agenten trenger ikke å være meg; den trenger lov til å gjøre noe formeg. Det er stor forskjell på identitet og fullmakt.

I dag har agenten to valg; hele meg eller ingenting. Det som mangler, er alt imellom. Vi trenger muligheten til å gi BankID-fullmakter til agenten. Agenten kan logge inn med BankID med et mandat jeg har gitt den og den får lov å sammenligne mine forsikringer, men ikke si opp den jeg har. Den får handle for opptil et beløp jeg bestemmer, og trenger tommelen min (eller ansiktet mitt) for alt over det. Den kan logge inn i skolesystemet til mine barn og hente ut ukeplanen, men ikke sende meldinger til læreren. Den kan logge inn i banken og få tilgang til alt jeg bruker penger på, men ikke ta opp et nytt lån eller overføre penger. Alt logges, og fullmakten kan trekkes tilbake med ett trykk. 

Når man leser vilkårene til BankID så har Stø tydeligvis sett at roboten kommer, men foreløpig står den bare oppført som en trussel og ikke en mulighet. Det tar tid før agenter er allemannseie, men dette går også fortere enn noen kunne forestille seg når agentene blir så brukervennlige som Instinct, Muse og Dots. I USA og Canada har Metas Muse over 10 millioner brukere. Jeg tror Stø, og deres kunder, raskt må innse at brukerne gjerne vil slippe agentene inn i «det helligste» for å få ordentlig verdi i hverdagen. 

I USA har amerikanske banker begynt å se alvoret av at agenter allerede er inne i bankene på vegne av sine kunder. Noen blokkerer, noen prøver å samarbeide. I Norge er Danske Bank første nordiske bank ut med en egen MCP-server for sine kunder. Ikke helt BankID, men ikke helt stengt heller.

Utfordringen til Stø og BankID er selvfølgelig at inntektene kommer fra kundene som betaler per login og kundene (bankene, forsikringsselskaper osv.) er neppe interessert i at uendelig tålmodige agenter skal se dem i kortene. 

🤖 AI

Anthropic lanserer agenten Duet

Agenter som kan jobbe proaktivt for deg er i vinden. Meta har Muse, OpenAI har Dots og nå kommer Anthropic med Claude Duet. Duet er en ny app der Claude fungerer som en proaktiv agent som gjør oppgaver, overvåker informasjon og varsler brukeren når noe krever oppmerksomhet. Duet skal i likhet med sine konkurrenter kunne håndtere mange oppgaver og koble seg til over 6000 verktøy, blant annet Gmail, Slack og HubSpot. Foreløpig kun tilgjengelig for brukere i USA og ikke for oss i Europa.

OpenAI bruker samtaler til annonsering

404 Media har dukket ned i hvordan ChatGPT sin annonser fungerer i gratis varianten av ChatGPT og ikke helt uforventet ligner dette veldig på hvordan man kan målrette annonser på andre tech-plattformer. Annonser kan målrettes ut fra samtalens tema og kontekst samt opplastede e-postadresser og telefonnumre fra en annonsør.

In Defense of the Detour

Designeren Giorgia Lupi skriver godt i «In Defense of the Detour» om hva som forsvinner når vi i kreativt arbeid hopper over den langsomme utforskingen, feilstegene og tankevirksomhet og heller hopper rett på AI. Som en som bruker AI flittig, kjenner jeg veldig på akkurat dette. AI akselererer utrolig mange oppgaver, men gir også fort veldig forutsigbare resultater hvis man tar det i bruk for tidlig i tankeprosessen. De kreative omveiene og utforskningen er ikke bortkastet tid, de hjelper oss å finne ideer som ingen har planlagt på forhånd.

AI gjør smarte TVer til dumme TVer

Den siste AI-trenden er å bruke AI til å hacke smart-TVer. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt det her i nyhetsbrevet, men aldri, aldri, ALDRI koble din smart-TV til nett. Mer eller mindre samtlige TV-produsenter har fylt TVene sine med spionvare som sjekker hva du ser på, hører på samtalene dine og generelt er helt forferdelige. Kjøp en Apple TV, Chromecast eller annen streamingboks og bruk den til å se på TV. Alternativt følg den siste trenden på nett og bruk AI til å hacke TVene for å fjerne reklame, sporing og overflødige funksjoner fra smart-TV-er.

AI-design trenger ikke å se ut som AI-design

Relevant til «In Defense of the Detour» artikkelen over. Noen ganger har du ikke tid til omveien og da er det lett å ty til snarveien. Du har sikkert sett plakater for eventer, invitasjoner til bursdager og arrangementer på skole og idrettslag begynner å se veldig, veldig like ut. Det er selvfølgelig fordi det lages med AI. Det ender som regel i en svært kjip plakat, men det trenger jo ikke å være slik så lenge man bare prompter litt bedre. John Hartnup viser i dette innlegget hvordan han med enkle prompts går fra kjedelig til OK på akkurat plakatdesign.

🌎 Big Tech

Apple pålegges å åpne App Store

En føderal dommer i Australia krever at Apple tillater alternative appbutikker, installasjon utenom App Store og flere betalingsvalg alerede fra mars 2027. Det er for meg fortsatt en gåte at Apple kjemper mot denne typen lovgivning, ettersom de taper lignende saker i land etter land. Det må da være bedre for Apple å åpne opp på egne premisser enn å bli tvunget til det på andres premisser.

56% av strømventelisten er datasentre

Teknologirådets ekspertgruppe kom forrige uke med rapporten «Datasentre i Norge – vurderinger av samfunnsnytte» som har en del interessante funn. Deriblant at 90 prosent av datasenterkapasiteten i Norge eies av utenlandske selskaper og at 56% av hele ventelisten for prosjekter som ønsker tilgang til strømnettet er datasentre. Vi må ha en mer edruelig debatt om datasentre i Norge og kan ikke gi alle lik tilgang.

Arc legges ned

Arc var kanskje den mest innovative nettleseren på mange år, men nå er det helt slutt. 22. desember skrus den av. Flere av ideene lever videre hos Chrome, Safari og Firefox, men selskapet bak har blitt solgt og jobber nå på nettleseren Dia. Å bygge et produkt folk elsker er ikke det samme som å bygge et produkt nok mennesker vil bytte til - spesielt ikke når konkurrentene har uendelig store lommebøker. Tidligere har jeg skrevet om nettleservalg og jeg er fortsatt fornøyd bruker av Helium.

🌟 Annet

• Er lyden når du trykker på kameraknappen på din iPhone den siste rest av skeuomorfisme i iOS? Altså at et digitalt grensesnitt etterligner noe fysisk.
• En av gründerne av appen Foursquare har skrevet en glimrende post-mortem av hvordan aksjonærene og ansatte endte om med null kroner etter at selskapet omsider ble solgt
• Store deler av internett bygges på åpne prosjekter som vedlikeholdes av enkeltpersoner. «The People Holding Up the Internet» hyller noen av disse enkeltpersonene.
• Spill som Call of Duty, Halo, Grand Theft Auto og Skate 3 har alle blitt reversed engineered med AI og gjort tilgjengelig for spilling i en nettleser (!!).

📈 Interessante data

• I Mai 2026 sjekket Anthropic inn omtrent 2 500 kodeendringer om dagen. I September 2026 har dette økt til 30 000 per dag.
• Metas Muse har fått 10 millioner brukere siden lansering og en 1/4 av brukerne har handlet via Muse.