Ukens notater #88: Hvem eier meldingstråden?

Denne uka fikk jeg en SMS fra dekkhotellet mitt. «Kjære kunde», begynte SMSen før den ba meg få hjulskiftet unnagjort før rushet og bestille time via en lenke til dekkhotellet sin nettside.

De har dekkene mine, de har telefonnummeret mitt, de har samtykke til å sende SMS til meg, men jeg er fortsatt bare «kunde» og jeg må logge inn, verifisere meg og lete gjennom en nettside for å bestille.

Egentlig vil jeg jo bare svare «Ja» på SMS og få noen forslag på tidspunkt som svar og bekrefte med en gang. Dekkhotellet har brukt en kanal for meldinger til å sende meg videre til et skjema, men hele jobben med å komme fra påminnelse til avtale er min. Burde de ikke bare løse problemet mitt?

I forrige uke skrev jeg om Instinct, en agent som bor i meldingsappen og gjør masse ting for meg kun ved å sende meldinger. Siden sist har Instinct handlet både barberutstyr, stekepanner, booket både badstue og restauranter på en kommende reise jeg skal på og overvåker om det blir noen ledige billetter til Maskorama for barna. Som jeg skrev om Instinct forrige uke, er det et eller annet veldig interessant med å ha denne dialogen inne i meldingsapper der all mine andre dialoger ligger. Det er det fler andre som ser også.

Denne uka lanserte amerikanske DoorDash en AI-agent som tar i mot bestillinger rett i Apples Meldinger-app. Den bruker bestillingshistorikken og betalingsmåten du allerede har lagret. En iMessage til DoorDash med «Det vanlige, til kontoret» er alt du trenger for å få maten levert. Ingen app, ingen AI-assistent og null friksjon.

Fra et brukerperspektiv er dette veldig lett å like.

En SMS til Peppes Pizza kan starte en samtale med en AI-agent som kjenner meg igjen, vet hvilke pizzaer jeg liker og hvor jeg pleier å bestille levering til. I løpet av få sekunder kan jeg ha bestilt min favoritt pizza. En SMS fra frisøren min kan starte en booking av tid når det passer meg og frisøren. De har historikk på hvor ofte jeg normalt klipper meg. Bilverkstedet kan sende meg en SMS når bilen skal på service og la meg booke uten å måtte gå fram og tilbake mellom nettsider, telefonsamtaler og kalendere. Med en AI-agent i den andre enden kan SMS ganske enkelt gå fra en enveis kommunikasjon til faktiske samtaler.

Men så var det spørsmålet om hvem som egentlig eier samtaletråden? En SMS er jo ikke nødvendigvis en SMS. På iOS har Apple iMessage og der blir SMSer en kryptert blå iMessage hvis du sender en melding til andre iOS-brukere eller en RCS-melding hvis du sender til Android-telefoner som støtter RCS. Google på sin side har utrolig nok feilet helt på meldingssiden og har ikke greid å få noe fotfeste med egne systemer, selv med 2/3 av verden på deres mobilplattform. De har dog kjempet for å få verden til å omfavne den nye SMS-standarden RCS.

Men Meta har fotfeste. Gjennom både Messenger og WhatsApp har de kontroll på veldig store mengder av «SMSer» som sendes mellom oss mennesker. Allerede tidligere i år innførte Meta et forbud mot konkurrerende AI-assistenter på WhatsApp. Senere åpnet de igjen, mot betaling og i juni påla EU-kommisjonen Meta å gjenopprette gratis tilgang mens diskusjonen pågår i rettsystemet. Apple setter også egne vilkår for sin bedriftstjeneste, Messages for Business. Bedriften må godkjennes, kunden må starte samtalen, og det skal være mulig å få hjelp av et menneske hvis AI-agenten feiler.

Og så har vi RCS for bedrifter, som gjør ganske mye av det jeg etterlyser mulig allerede. Med RCS for bedrifter, kan bedriften ha en verifisert avsenderprofil og sende bilder, svaralternativer og knapper rett i meldingsappen. Koblet til bookingsystemet kunne dekkhotellet gitt meg tre ledige tidspunkt å velge mellom og latt meg bekrefte og betale med Apple Pay rett i samtalen. Akkurat den lille jobben jeg ville ha gjort.

RCS er en åpenstandard standard, men RCS for bedrifter finnes det fortsatt «portvåktere» slipper ikke hvem som helst inn. I Googles løsning må avsenderen verifiseres og tjenesten godkjennes av Google, mobiloperatørene eller begge. Hva som faktisk virker hos kunden, avhenger dessuten av mobilen, meldingsappen og operatøren.

Selv en åpen standard som RCS fjerner altså ikke alle portvaktene og spørsmålet er det plutselig, hvilken portvakt gir brukere den beste opplevelsen? Apple, Google, Meta eller Telenor?

🤖 AI

OpenAI lanserer Dots

OpenAI lanserte i uka som gikk deres nye agent, Dots. Dots er OpenAIs svar på Metas Muse, Instinct og GrokBot og produktet posisjonerer seg relativt likt som Meta. Små søte «agenter» som skal gjøre livet ditt enklere ved å automatisere arbeidsoppgaver, løse dine problemer og være en personlig assistent som bare fikser ting. Dots er, i motsetning til Instinct, et betalt produkt og en del av ChatGPT Pro.

Google tilbake på toppen med ny modell - Gemini 4 Argon

Google lanserte denne uka Gemini 4 Argon, en modell som bringer selskapet tilbake i toppen sammen med OpenAI og Anthropic. Modellen introduserer «Long Decode», som tillater generering av opptil én million tokens i ett svar for å løse veldig komplekse problemer. Argon matcher GPT-6 Astra i uavhengige tester, men ser ikke ut til å ta en klar ledelse. For 1 år siden så Google ut til å ligge svært godt ann i AI-racet, men ble tatt raskt igjen. 1 år senere er de tilbake på toppen, men ikke overbevisende.

Anthtropics børsplaner lekket

Anthropic planlegger en børsnotering basert på en visjon om at kunstig intelligens vil transformere verdensøkonomien mer fundamentalt enn både elektrisitet og internett. Børsplanene avslører dog astronomiske kostnader, inkludert et netto tap på 42 milliarder dollar i 2025, planer om å bruke over 500 milliarder dollar på infrastruktur og at 1/4 av selskapets inntekter kommer fra kun to kunder i fjor. Jeg har vanskelig for å forstå at dette kan gå bra.

Apple strammer inn mot AI-agenter

Apple varsler strengere kontroller i macOS for å beskytte brukernes private data fra AI-agenter. I forrige ukes notat skrev jeg om Metas Muse som kopierte samtlige meldinger fra iMessage til en bruker uten samtykke. Denne endringen fra Apple er nok en direkte respons og de ser at enkelte AI-apper misbruker funksjonen «Full Disk Access» til å tilegne seg data brukeren ikke nødvendigvis er klar over at han deler. På iPadOS og iOS har Apple full kontroll på dette og gir ikke AI-agenter denne tilgangen, men dette har også gitt dem problemer i EU som ønsker at Apple skal gi alle AI-agenter tilgang til alt.

Dette er en veldig vanskelig balansegang. For «power-users» som forstår hva som skjer, er det nyttig å kunne gi enkelte apper og tjenester tilgang til hele din datamaskin. For nybegynnere, som det jo er flest av, er det en helt annen historie. Mannen i gata vil ikke at Meta potensielt skal lese alle hans private meldinger bare fordi han installerte en AI-app.

Microsoft rydder opp i eget Copilot kaos

Microsoft rigger nå om Copilot til å bli et «operativsystem for arbeid» ved å integrere koding og AI-agenter direkte i et nytt, felles grensesnitt. Ved første øyekast ser det ut som Microfost prøver å kopiere retnignen Anthropic og OpenAI har tatt med sine apper og rydde opp litt med en ny «reimagined Copilot-app» som har en autopilot, en home og en code-seksjon. Hver gang jeg ser et Microsoft-produkter tenker jeg fortsatt på denne videoen.

Distillering er konkurranse

Distillering er nå AI-selskaper bruker andres AI-modeller til å trene sine egne raskere. De kinesiske AI-modellene har blitt beskylt for å distillere sin kunnskap fra de amerikanske modellene. Nvidia-sjef Jensen Huang mener at AI-distillering er legitim konkurranse, selv om amerikanske myndigheter har stemplet praksisen som tyveri i striden med Kina. Mens Det hvite hus vurderer sanksjoner mot selskaper som utnytter amerikanske modeller, argumenterer Huang for at det å lære fra andres produkter er en naturlig prosess som gjør alt bedre. Samtidig, er det tyveri å stjele noe som allerede er stjålet? Det meste av innholdet i dagens LLMer er tross alt allerede «stjålet» innhold.

🌎 Big Tech

Hvem er egentlig Zuckerberg?

Magasinet Colossus prøver å svare på dette spørsmålet med et veldig godt dybdeintervju med Zuckerbergs familie og Mark selv. Sett av en time til å lese denne profilen.

Optikerkjeder stanser salg av Metas-smartbriller

Den store nederlandske optikerkjeden Hans Anders har stanset salget av Metas Ray-Ban-smartbriller i Nederland og Belgia. Avgjørelsen er tatt som følge av en økende offentlig og politisk debatt knyttet til personvern og hvordan teknologien kan brukes til skjulte opptak med produkter som Metas briller. Denne debatten skjer også i Norge og jeg ser økende ønsker om forbud også her.

🌟 Annet

Utviklingen i Norden går feil vei

Norden har fått sin «Draghi»-rapport i rapporten Analysis of Competitiveness in a Nordic Perspective og utviklingen går dessverre feil vei. Norden har høy produktivitet, sterke institusjoner og gode forutsetninger for innovasjon. Men produktivitetsveksten taper fart mot USA og alt for få nye selskaper vokser seg skikkelig store. Rapporten peker særlig på kapitaltilgang, regulering og tilgang på kompetanse som hindringer. Siden 2000 har produktiviteten økt rundt 25% i Norden, mot 43% i USA.

Tilgangen til vekstkapital i Norge vs. resten av verden har lenge vært et problem og det har ikke akkurat blitt bedre med innstramminger av formueskatt, innførsel av exitskatt og det helt åpenbare resultatet at kapital flyttes ut av Norge og gründere starter bedrifter andre steder. Jeg har tidligere skrevet om hvordan startupmiljøet ofres på ideologiens alter. Nå har vi en godt dokumentert rapport som viser hvordan det faktisk står til.

📈 Interessante data

• Europas viktigste selskap, ASML, selger ingenting til Europa.
• Hvor kommer de fleste AI-forskerne fra og hvor vil de jobbe? Data fra Carnegie viser at flest vil jobbe i USA og flest kommer fra Kina.
• Kinesiske biler står for 12% av salget i EU. I Norge nærmer vi oss 20%.
• ChatGPT har nå 1.2 milliard brukere