7 min read

Ukens notater #12: Vipps vs. Apple

I «Ukens notater» deler jeg det jeg har lest og funnet interessant i skjæringspunktet mellom teknologi, produkt og business i uka som gikk. Del gjerne med kollegaer, venner og bekjente!

Historien om Apple Pay vs. de norske bankene har vært en veldig, veldig spesiell historie å følge med på fra utsiden. Apple Pay (og dens varianter i form av Google Pay, Samsung Pay, Garmin Pay etc.) er fremtidens betalingsløsning hvor kortnummeret tokeniseres, lagres sikkert på din iPhone eller Apple Watch og benyttes trådløst over NFC ved betaling. Hver enkelt betaling verifiseres med biometrisk ID - enten fingeravtrykk eller ansikt på telefonen. Betalingsløsningen er både veldig praktisk og veldig sikker ettersom ingen av partene i transaksjonen får ditt virkelig kredittkortnummer eller personinformasjon. Deepdive på hvordan Apple Pay faktisk fungerer kan du lese her.

I 2018 lanserte Apple betalingsløsningen sin i Norge og Nordea, Sbanken og Santander var bankene som var med på lanseringen. Samtlige andre norske banker avstod fra å bli med fra start. Argumentasjonen på hvorfor man ikke har ønsket å bli med har over tid endret seg, men den har hele tiden båret veldig preg av å være vikarierende argumentasjon.

Først fikk vi høre at «det gikk fort å betale i kassen uansett» og at veldig få benyttet Apple Pay i våre naboland. Deretter endret argumentasjonen seg til at Apple Pay ville koste butikkene for mye siden alle transaksjoner gikk over VISA/Mastercard som har et høyere prispunkt enn BankAxept. Dette argumentet var delvis korrekt, men bare fordi BankAxept ikke hadde en avtale med Apple (noe de nå har). BankAxept tekniske platform (Interac) har lenge støttet Apple Pay og tokenisert betaling, men BankAxept er eid av bankene som ikke ville ha Apple Pay. Tar du et titt på prisene til Vipps til bedrifter i dag, ser du også at Vipps merkelig nok i dag har et prispunkt som er på nivå med alle sine konkurrenter. Pris var tydeligvis heller ikke et godt argument.

Deretter fikk vi et hav av forskjellige argumentasjon som at det var viktig å støtte norsk betalingsinfrastruktur, at matvareoligarkene i Norgesgruppen ikke lenger fikk kundeinnsikt med Trumf (Apple Pay tar nemlig vare på personvernet), at kundedata selges til tredjeparter (Nei, Apple har ikke tilgang til Apple Pay-transaksjoner) og at kundene låses inn i Apples økosystem. Den siste argumentasjonen var til slutt 100% korrekt. Ja, Apple låser ned NFC-brikken i iPhone slik at kun Apple kan bruke den til trådløsbetaling. Det har EU ment er konkurransevridende og Apple har i EU blitt tvunget til å åpne opp for at andre kan konkurrere på like vilkår.

Det går an å ha to tanker i hodet samtidig og mene at EU kanskje ikke bør ta rollen som dommer for hvilken teknologi som bør vinne samtidig som man også kan mene at det er bra at flere aktører kan konkurrere på lik linje. De norske bankene har sannsynligvis vært pådrivere for at vi har fått like konkurransevilkår, men bankene selv ønsker jo egentlig ikke konkurranse velkomment når det ikke gavner dem selv. Flere storbanker i Europa har f.eks. vært etterforsket av konkurransetilsynet for ulovlig boikott av Apple og Samsung Pay for å beskytte egen betalingsinfrastruktur.

Vipps vil i løpet av desember lansere muligheten til å betale i butikk med Vipps-appen på iPhones over NFC - på lik linje med hvordan Apple Pay fungerer i dag. Dette er en bra utvikling for Vipps, men det er også relativt åpenbart at de norske storbankers argumentasjon for å ikke støtte Apple Pay utelukkende har vært vikarierende argumentasjon for å beholde kontroll og redusere konkurranse. I 6 år har store deler av norske bankkunder ikke fått tilgang til fremtidens betaling - da er det friskt fra Vipps, DNB og Sparebank1 å prate om innovasjon, konkurranse og om å levere løsninger som forbrukere faktisk ønsker. Det er enda mer synlig nå når ett av argumentene til partnerbankene for å velge Vipps i butikk framfor Apple Pay er at Apple kun betalte 87 millioner i skatt i Norge i 2023 og ikke bidrar til fellesskapet. Da er det lett å kontre med at Oljefondet eier 1.1% av Apple og investeringen har gitt 280 milliarder i avkastning siden 2020, mens norske banker har rekordoverskudd når Ola Nordmann sliter med å få endene til å møtes på grunn av bankenes høye renter.

Norske banker og konsumenter trenger vesentlig større konkurranse i bankmarkedet. Jeg skjønner at bankene ikke liker konkurranse, men forbrukere trenger innovasjon som Apple Pay, Klarna og alt andre utfordrere kommer med. Minst ti ganger om dagen har jeg en «relasjon» til banken min gjennom betaling. Hvis jeg hadde styrt en bank, hadde jeg sørget for at mine kunder får lov å betale med hva enn som løser deres behov uavhengig om det er Apple Pay, Garmin Pay, Google Pay, Samsung Pay, Vipps, Bitcoins, Dogecoin eller QR-koder.

Vi trenger banker som setter kundene først og sørger for brukervennlige løsninger som hjelper kundene. Vi trenger banker og bedriftsledere som forstår at lojaliteten ikke lenger er til banken eller bedriftens tjeneste, men til opplevelsen.

Se – her betales det med Vipps i stedet for Apple Pay
Kundene i DNB, Sparebank 1-alliansen og Eika Gruppen blir de første som kan betale med Vipps i butikk via NFC-teknologi. Det gir Vipps Mobilepay forutsetninger for å vinne slaget om det nordiske mobilmarkedet, mener Rune Garborg.

🤖 AI

  • Benedict Evans publiserer sin årlige teknologipresentasjon - i år er tittelen selvfølgelig «AI eats the world» og her er det mye å tygge på.

  • OpenAI skal ifølge kilder ha satt i gang utviklingen av en egen nettleser som er integrert med ChatGPT for å konkurrere med Chrome og Safari. OpenAI skal ha ansatt flere nøkkelperson med lang erfaring fra nettleserutvikling til å lede dette prosjektet. Etter noen uker med bruk av ChatGPT sin søkemotor kan dette bli ganske spennende. Another shot fired mot Google.

  • AI-søkemotoren Perplexity skal hjelpe sine brukere med å handle på nett gjennom en ny AI-basert netthandelssatsning som lover «One click shopping» - den hellige gral for netthandel som ingen har løst helt enda.

  • Mark Zuckerberg har tatt et dristig skritt ved å gjøre Metas AI-modell Llama åpen kildekode. Dette grepet har gitt dem muligheten til å tiltrekke seg talenter og de har tatt igjen mye av forspranget til OpenAI og Anthropic. Ved å fokusere på åpen kildekode når alle andre bygger lukkede modeller, kan Meta sette en ny bransjestandard og kanskje få en lignende betydningen som Linux har hatt.

  • Elon Musks søksmål mot OpenAI avslører et ganske så turbulent forhold mellom ham og Sam Altman. Godt dokumentert av Kylie Robison i The Verge.

🌎 Big Tech

  • Fast Company har en veldig god gjennomgang av Metas Orion AR-briller og Metas plan om å gjøre Orion til «AirPods for AR-briller».

  • Kinesiske mobilprodusenter som Realme, Honor og Oppo prøver å utfordre Samsung og Apple på kampen om high-end kundene i Europa. Dette rammer nok Samsung mer enn Apple gitt dette egentlig er Android vs. iOS.

  • Justisdepartementet i USA har i deres antitrust sak mot Google foreslått at Google må tvinges til å selge Chrome, nektes å betale for integrasjoner av Google i Safari, Firefox og andre nettlesere og tilslutt bli tvunget til å også selge Android hvis ikke de følger de første kravene. På den ene siden er det nok svært bra for den åpne webben at Google ikke kontrollerer Chrome, men på den andre siden er det ikke åpenbart at det finnes veldig mange gode kjøpere som kunne vært en motvekt - ei heller OpenAI. Å forby Google å betale for integrasjoner i andre søkemotorer, fjerner også effektivt businessmodellen til Firefox og en rekke andre alternative nettlesere som gir Chrome et snev av konkurranse. En kompleks sak som Casey Newton i Platformer skriver godt om.

  • Mer om nettlesere: I Storbrittania har konkurransemyndighetene konkludert med at Apple begrenser utviklingen på nettlesere ved å begrense alternative nettlesere som Chrome, Firefox, Brave osv. til å bruke WebKit - Apples åpne kildekodemotor for nettlesere. Apple ønsker helst at alle lager apps som må distribueres gjennom App Store fremfor Web-apps som kan distribueres gjennom en nettleser. Samtidig, Apples WebKit er en av få motvekter mot Chrome og sammen med Firefox den eneste alternative nettlesere som ikke er basert på Chrome. Nettleserpolitikk er ikke helt rett fram.

  • Etter mange forsøk har Google ikke greid å konkurrere med Apple om tablet-markedet, verken med egen hardware som Pixel eller med Android i form av tablets fra andre produsenter som Samsung. iPad er fullstendig dominerende. Google har derimot greid å få et svært godt grep om super-low-end markedet av bærbare datamaskiner med Chrome OS. Denne suksessen kan det nå se ut til at Google ønsker å bygge på ved å migrere Chrome OS over til Android over tid for å bedre kunne konkurre også på tablets.

🔎 Small Tech

🌟 Annet