Ukens notater #28: Den virkelige kostnaden til AI-robotene
Et av vår tids «syv underverker» er i mine øyne Wikipedia. Det åpne og fritt tilgjengelige «leksikonet» eksemplifiserer alt som man i internetts spede begynnelse snakket om som den store muligheten internett kunne gi menneskeheten. Åpenhet, fri tilgang informasjon og kunnskap. Wikipedia har levert på alt. At vi i det hele tatt har tilgang til en informasjonskilde som Wikipedia er fantastisk og at den att på til er drevet av frivillige som i det store og hele ikke mottar noe for å bidra, er intent mindre enn et utrolig.
Men selv om innholdet på Wikipedia er gratis, er ikke infrastrukturen som sørger for at nettsiden fungerer gratis. Wikipedia er den åttende mest besøkte nettsiden i verden og det å drifte dette har en betydelig kost, men det er ikke de vanlige besøkene som bekymrer Wikimedia (organisasjonen bak Wikipedia).
Det siste året har nemlig trafikk fra AI-roboter som scraper innholdet til Wikipedia vokst dramatisk. Siden januar i fjor har Wikipedia sett at nedlastning av videoer, bilder og annet tungt innhold har vokst med 50%. Wikipedia har bygd sin infrastruktur slik at det mest populære innholdet «caches» og spres utover et stort antall datasentre som er nærme der forespørselen kommer fra. Men AI-roboter er ikke som mennesker og etterspør det populære innholdet. De etterspør alt. Disse etterspørselene er ikke forhåndslagret i det nærmeste datasenteret, men må sendes til Wikipedias hoveddatasenter. Dette koster vesentlig mer og 65% av denne «dyre» trafikken består nå av AI-roboter.
Wikipedia setter fingeren på et stort problem. Et problem de ikke er alene om. AI-robotene er så aggressive i sin jakt på mer «innhold» som kan forbedre deres modeller at det rett og slett har en pris i kroner og ører for organisasjoner og personer som drifter eller vedlikeholder forumer, wikier, åpne kildekode prosjekter og annet. Dette finnes det foreløpig ingen løsning på og det kjennes en smule frustrerende at min og alle andres private donasjoner til Wikipedia skal brukes på roboter fremfor mennesker som ønsker å lære.
Birgit Mueller, Wikimedia Foundation
Benj Edwards
🤖 AI
- Et studie fra Dartmouth viser at chatbotter kan ha noe for seg i behandling av psykiske lidelser som depresjon, spiseforstyrrelser og angst.
- OpenAI har i uka som gikk sikret seg 40 milliarder dollar i ny finansiering og selskapet verdsettes til mer enn 300 milliarder dollar. Dette plasserer OpenAI blant de mest verdifulle private (ikke børsnoterte) selskapene i verden. Midlene skal brukes til å styrke AI-forskning og bygge infrastruktur, samtidig som selskapet må omstruktureres fra en non-profit til et vanlig selskap innen året er omme - en prosess Elon Musk prøver å stoppe i domstolene.
- Google Deepmind har lagt frem sine planer for utviklingen av trygg kunstig generell intelligens (AGI) som potensielt kan overgå menneskelig intelligens innen 2030. Deepmind, som representerer noe av den tyngste AI/LLM kunnskapen, mener det er sannsynlig at vi når AGI innen 2030. The Decoder har en bra gjennomgang.
- På YouTube har det dukket opp et stort antall falske filmtrailere som bruker AI til å blande ekte opptak med nytt innhold. Mange av disse falske trailerne får millioner av visninger og lurer publikum, men filmstudioene casher i hemmelighet inn på trenden. Denne saken i Deadline gir et fascinerende innblikk.
- Kina og USA er i en intens konkurranse om å utvikle humanoide roboter som kan revolusjonere produksjonsindustrien og også få produksjon tilbake til USA. AI og de store språkmodellene har akselerert utviklingen og de første til å lykkes i skala vil få en betydelig økonomisk fordel. Kinesiske ingeniører fokuserer på å gjøre disse robotene smartere og mer effektive gjennom praktisk trening.
- John Gruber og MG Siegler i podcasten «The Talk Show» har en interessant diskusjon rundt Apple og AI i siste episode. Vil Apple kjøpe Perplexity eller andre AI-selskaper for å komme raskere i mål med egen AI-satsning.
🌎 Big Tech
- Intel og TSMC går sammen om et joint venture hvor TSMC skal drifte og bygge Intel sine fabrikker. TSMC skal eie 20% av den nye joint venture. Dette er litt av et fall for Intel, men sannsynligvis den eneste farbare vei.
- Har Google blitt akkurat det de Sergey Brin og Larry Page advarte om i 1998? Et annonseselskap som fundamentalt ikke jobber for brukernes interesser, men annonsører.
- Amazon fjerner Alexas mulighet til å behandle stemmeopptakene lokalt på din Amazon Echo og skal nå sende alt til Amazon sin sky for behandling. Amazon går dermed motsatt vei enn Apple som prøver å dytte mest mulig AI ut til den lokale enheten.
- Apple får 150 millioner euro i bot fra Franske konkurransemyndigheter som mener at Apple har misbrukt sin posisjon til å begrense muligheten for tredjeparter å målrette annonser mot Apples-brukere. Ja, du lese riktig - de har fått en bot for å forbedre personvernet på egen plattform gjennom App Tracking Transparency (ATT). ATT krever aktivt samtykke fra brukere for at tredjeparter skal kunne spore brukere i apper på iOS. Ikke ulikt GDPR, utover at det faktisk fungerer.
🌟 Annet
- Nord Korea er hermetisk lukket, men landets IT-arbeidere har i det stille sneket seg inn i vestlige selskaper. De bruker falske identiteter for å skaffe seg frilansoppdrag, noe som gir inntekter til den nordkoreanske regjeringen og skaffer tilgang til potensielle kandidater for utpressing.
- Elisabeth Holvik, sjefsøkonomi i Sparebank 1, skriver godt om hvordan USA er tvunget til å endre sine statsfinanser uavhengig om vi liker det eller ikke. Ikke direkte tech-relatert, men endringene man nå ser i USA vil få konsekvenser for tech.
📈 Interessante data
- Etter lanseringen av den nye bildemodellen i ChatGPT har OpenAI fått 1 million nye brukere i timen.
- Brettbare mobiltelefoner, såkalte «foldables» skulle gi ny vekst i et noe stagnert mobilmarked. Det har ikke skjedd. I 2025 estimeres det negativ vekst for brettbare telefoner.