Startupmiljøet ofres på ideologiens alter

Mange har hørt om begrepet «Paypal-mafiaen» som beskrivelsen av personer tilknyttet Paypal, enten som tidlige ansatte eller gründere. «Paypal-mafiaen» består av Peter Thiel, Elon Musk, Max Levchin, Reid Hoffman, Chad Hurley og mange fler sentrale skikkelser i Silicon Valley som har betydd enormt mye for utviklingen av det amerikanske startupmiljøet - både på selskapssiden og investorsiden de siste 20 årene.

På den andre siden av grensen i Sverige snakker man også om en mafia — «Tradedoubler-mafiaen».  Den beskriver personer tilknyttet Tradedoubler, en startup som ble etablert i 1999 og ble en av de første svenske unicorns. Martin Lorentzon, Daniel Ek, Felix Hagnö, Jacob de Geer og fler andre sentrale skikkelser involvert i Tradedoubler har senere vært sentrale i Spotify, iZettle, Trustpilot og mange av de svenske store startup-suksessene. Deres betydning på det svenske startupmiljøet har vært svært stor.

Jeg begynte min karriere i arbeidslivet i Tradedoubler. Som nyutdannet, og teknologifrelst, var det nesten som å gå på en startup-skole å gå på jobben. Det sydet og boblet av ideer, man fikk raskt ansvar og veien fra beslutning til gjennomføring var vanvittig kort. Tradedoubler-skolen åpnet mine øyne for startups og det å starte noe selv.  I 2008 startet Arne, Magnus og jeg Kickback. Finanskrisen var et faktum, det fantes omtrent ikke investorer og heller ikke noe startup-miljø i Oslo. Det var ingen Paypal eller Tradedoubler-mafia som gjorde seed-investeringer eller delte med seg av sin erfaringer. Det var få forbilder og ingen møteplasser. Vi jobbet døgnet rundt ved siden av jobber, konsulentvirksomhet og folk rundt oss lurte mest på hvorfor vi ikke ga opp og fikk en «vanlig jobb». Vi bootstrappet i fire år (!!) før vi fikk vår første investor.  Vi tok høy personlig risiko, men vi lykkes.  

Spol 17 år fram i tid og startup-miljøet i Norge syder og bobler. Vi har fått vår «Oda-mafia», «Remarkable-mafia» og «Askeladden-mafia». Vi har mange suksesshistorier, vi har gode forbilder og vi har mange gründere som har gått hele veien fra etablering til exit som investerer, deler villig av kunnskap og viser neste generasjon veien videre. Vi har omsider et stort miljø; et miljø som fostrer nye selskaper, investorer som er villige til å ta skyhøy risiko, corporates som ser nytten av å investere i startups og internasjonale investorer og talenter har fått øynene opp for norske startups. Dette er ikke en utvikling som skjer over natten. Dette er mange, mange år med nettverk som skapes, selskaper som bygges stein for stein, investorer som får avkastning på sin risikokapital og gründere som reinvesterer tid og erfaring i nye startups. Våre sosiale goder, vårt høye utdanningsnivå, vårt sikkerhetsnett, vår stabile økonomi og unik kompetanse fra våre industrilokomotiver som Aker, Hydro, Equinor, Yara, Telenor, Schibsted og Kongsberg har gitt Norge et godt rykte i det globale startupmiljøet.

Men nå har vi et enormt skjær i sjøen. Alle fremskrittene vi har gjort er på vei til å bli revet ned rett foran øynene våre. Vi har en regjering og venstreside i norsk politikk som med åpne øyne velger ideologi fremfor fornuft. På lik linje med private barnehager, sykehjem, fritt sykehusvalg og andre initiativer som øker kvaliteten og redusere køer, så skal også startupmiljøet nå ofres på ideologiens alter. Venstresiden fører en politikk og ideologi som innebærer høyere skatter, mer regulering og en mistro overfor privat sektor. Privat næringsliv og gründere får merkelapper som «velferdsprofitører», «laksebaroner», «nullskatteytere», «skatteflyktninger» og «bendelormer». De rike skal «tas» og nå er det «payback time». De veldig rike kan «ryke og reise».

I løpet av én regjeringsperiode har dagens regjering bestående av AP, SP og med støtte fra SV og Rødt gjort en rekke grep som gjør Norge til et vanskeligere land å starte selskaper med globale ambisjoner fra. Det har vært skrevet mye om disse endringene, men i all hovedsak koker det ned til økning i formuebeskatning og innførsel av en ny «exit-skatt».

Formuebeskatningen i Norge har lenge vært et problem for små og mellomstore bedrifter eid av private, men denne regjerings økning er den famøse dråpen som får begeret til å renne over. Formuebeskatningen sørger for at norske eiere må skatte av verdien på bedrifter de er eiere av - uavhengig om denne bedriften er lønnsom eller ikke. De må skatte av skinnet før bjørnen er skutt. «Bare selg litt aksjer da» er svaret på dette problemet fra SV. De har åpenbart aldri sett ett eneste «termsheet» fra en investor. En venture investor investerer ikke i et selskap fordi han ønsker at gründeren skal selge seg ned eller ta utbytte fra selskapet. Tvert i mot - investoren ønsker at teamet bak selskapet skal eie så mye som mulig og pengene investert skal brukes til selskapsbygging. Vilkårene gründerne går med på når de får en venture investor på laget speiler dette og legger normalt store begrensninger på salg av aksjer og utbytte i en periode. Formueskatten resulterer i gründere med større skatteregning enn lønn og eneste mulige løsning er utflytting.

Løsningen på dette problemet for Vedum & co skulle man tro var å endre formueskatten, men hvis du styres av ideologi fremfor fornuft så er det ikke like lett. «Exit-skatten» er regjeringens svar.

Denne skatten er kanskje enda mer dramatisk for gründere enn formueskatten. Exit-skatten sørger for at du må skatte av (igjen) urealiserte verdier hvis du flytter fra Norge, men den har også den sideeffekten at den i praksis hindrer import av kompetanse vi må hente fra utlandet. Det norske startupmiljøet har jobbet hardt for å få et godt rykte i den globale konkurransen om talenter og kompetanse. Men svært få utlendinger vil nå vurdere å satse på en jobb i en norsk startup hvis du risikerer en enorm skatteregning den dagen du flytter tilbake til hjemlandet. Det er også svært betenkelig at vi i et liberalt land som Norge effektivt innfører restriksjoner på hvor individer kan bosette seg.

«Never attribute to malice that which is adequately explained by stupidity» er det noe som heter og man må virkelig begynne å stille det spørsmålet i møtet med norsk skattepolitikk og den rådende politiske ideologien. Det har nemlig ikke manglet på tilbakemeldinger. Regjeringen har fått hundrevis av innspill fra gründere og investorer på hvor vanskelig exit-skatten gjør det å tiltrekke seg kompetanse og hvilken utfordringer formuebeskatningen fører til i møtet med venture investeringer og raskt voksende startups.

Jeg møter hundrevis av gründere gjennom jobben min. De er stort sett svært liberale, glade i vårt samfunn, våre goder, vårt sikkerhetsnett og ønsker å bidra tilbake til samfunnet med skatt på realiserte verdier. De vil skatte når det er noe å skatte av. De vil skatte av skinnet når de har skutt bjørnen. De vil ha forutsigbarhet og de vil i stor grad bare bygge teknologi og bedrifter uten at politikere skal spenne bein på dem. Men de er også svært mobile. De kan likså lett jobbe fra Sveits eller Silicon Valley som fra Oslo eller Tromsø. Som nasjon må vi jobbe for at gründere velger å bli i Norge. Da må vi velge fornuft over politisk ideologi. Det har venstresiden i norsk politikk bevist at de ikke evner.