Jeg betaler for tid

Av en eller annen grunn har diskusjonen rundt levering av matvarer på nett blitt svært opphetet. På den ene siden finner man en BI professor og på den andre siden finner vi sjefen i Kolonial.no. Diskusjonen er om matlevering på nett er liv laga eller dødsdømt. Den er opphetet fordi Kolonial-gründere, ikke overraskende, brenner for ideen sin, mens BI-professoren, som mange andre BI-professorer, er i overkant arrogante og baserer sine uttalelser på tidligere opplevd erfaring — «matleveranse på nett har ikke fungert tidligere, og derfor kommer ikke til å fungere nå heller». Jeg tror han tar feil.

I denne diskusjonen synes jeg nemlig man helt glemmer å se på hva tjenester som Uber, Kolonial, Foodora, WeClean, Airbnb, Zoopit, Nabobil og lignende selger meg. De selger ikke matvarer, taxitjenester, budbil, oppskrifter eller overnatting. Det er teknologiselskaper som selger meg tid.

Og er det en ting jeg er interessert i å betale for, så er det tid. Jeg har begrenset tid og jeg har også begrenset med penger, men tid er for meg mer verdifullt enn penger.

Jeg er til og med villig til å overbetale for mer tid. Jeg handler ikke på Kolonial.no fordi det er billig. Jeg handler på Kolonial.no fordi det gir meg flere timer ekstra hver eneste uke. Tid jeg kan bruke med min datter, tid jeg kan bruke sammen med min familie eller tid jeg kan bruke på å jobbe. Etter å ha handlet alt på Kolonial.no i 6 måneder går jeg aldri tilbake til de vanlige matbutikkene.

Jeg tror ikke jeg er alene i denne båten. Barn, familie og venner står øverst på prioriteringslisten til de fleste mennesker og selskaper som kan selge deg tid til å bruke på det du har øverst på prioriteringslisten er selskaper som kommer til å vinne.

Grunnen til at jeg ikke har tro på «mat på nett» i Norge, er at transaksjonskostnadene blir for høye. Det at noen plukker varer for kunden og kjører dem hjem, det koster. Gjør kunden det selv, er det «gratis». I tillegg kommer at kunden aldri vil kunne få samme opplevelse av varene på nettet sammenlignet med det som er tilfelle i butikkene —BI-professor Odd Gisholt i DN

Jeg vet ikke hvilken timepris BI-professorer opererer med, men for meg er det langt fra «gratis» å bruke timesvis i rotete Kiwi-butikker hver eneste uke. Jeg vet heller ikke hvilke butikker BI-professorer handler i, men verken min lokale Kiwi, Joker, Rema 1000 eller Meny gir meg noen «opplevelser» av varene det er verdt å betale for med min tid. Tvert i mot. Vil jeg ha matvareopplevelser oppsøker jeg Mathallen, Machmanns eller Bondens marked — ikke en skitten Kiwi-butikk med minimalt utvalg og en trøtt 18 åring i kassa.

Tiden jeg sparer på å få alle mine matvarer levert med Kolonial.no kan jeg jo velge å bruke på Mathallen, min datter eller mine venner. Jeg tror ikke jeg er alene i å mene at norske matbutikker ikke akkurat leverer de store matvareopplevelsene og ser vi på BI-professorens egen arbeidsgiver sitt Kundebarometer, så er matbutikkene langt fra øverst på lista.

Tid er det viktigste vi har

Tid er det viktigste folk har og det er fasinerende å se hva folk gjør for å spare litt ekstra tid. Bildet over viser hvordan mennesker, sannsynligvis uten å tenke, gjør valg som gir dem litt mer tid. Det er nesten naturstridig å gå på asfalten når det er kortere å gå over gresset.

På samme måte føles det nå naturstridig å gå i en musikkbutikk for å kjøpe en CD når alt er umiddelbart tilgjengelig på Spotify eller Apple Music. Det samme kan vi snart også si om den lokale videobutikken (Oslos siste videobutikk stengte i dag), spillbutikken, bokhandleren eller taxiholdeplassen. Teknologien tvinger fram løsninger som er mer effektive, løsninger som sparer tid og gjør livet lettere for mennesker. Det kan ta tid, men tilslutt er det disse tjenestene som alltid har vunnet.

Kommer Kolonial.no, Marked.no og lignende tjenester til å ta knekken på den etablerte matvarebransjen? Selvsagt ikke, men jeg tror en hver digital tjeneste som selger meg mer tid til overs er langt mer enn liv laga. Det tror jeg også matvaregigantene er veldig klar over, men de tjener (foreløpig) gode penger på å la andre gå opp stien, opprettholde status-quo og sitte på gjerdet så lenge som mulig.

Men gigantene kan også sitte på gjerdet for lenge. Endringer skjer nå mye, mye raskere enn før og de omfatter absolutt alle deler av et selskap. Teknologier som maskinlæring, IoT, AI og robotter er faktisk noe et selskap som selger matvarer må ta inn over seg. Kan Kolonial.no bli en skikkelig matvarebutikk raskere enn matvaregigantene kan bli et lean teknologiselskap?

Jeg tror Kolonial.no er bedre skodd enn mange av gigantene til å levere fremtidens matvarebutikk. De har i hvert fall skjønt at det er tid de selger meg, ikke matvarer.

Adblock, iOS 9 og media

iOS 9 lanseres i dag og det er utvilsomt «Adblock» som har fått mest oppmerksomhet i media. iOS 9 er fylt med andre spennende nyheter som Siri på norsk og Apples svar på Google Now (uten personvernsproblematikken). Allikevel er det Adblock som har fått flest spaltemeter i norske og utenlandske medier og det er kanskje forståelig når man vet største delen av de etablerte medienes inntekter kommer fra reklame som Adblock effektivt blokkerer.

Skal man tro det man leser, utfordrer iOS 9 og Apple dermed inntektsmodellene til de fleste utenlandske og norske medier, men så enkelt er det vel ikke?

La meg først ta et lite dypdykk i bakgrunnen. Hvordan havnet vi egentlig her? I iOS 8 introduserte Apple noe de kaller «Extensibility» og dette er funksjonalitet som for første gang gjorde det mulig for applikasjoner i iOS til å leve et liv utenfor sandkassen og det firkantede appikonet. Med Extensibility kunne vi med andre ord dele innhold mellom applikasjoner, integrere funksjonalitet fra en applikasjon inn i en annen. Utviklere kastet seg over dette og nå finnes det mange applikasjoner som utnytter Extensibility — for eksempel 1Password som lar oss hente krypterte login og passord til nettsider direkte i Safari , bilderedigeringsprogrammet Pixelmator som gir oss muligheten til gjøre enkel bilderedigering uten å måtte åpne applikasjonen eller tredjeparts tastaturer som Swift. Med Extensibility åpnet Apple for første gang opp sandkassen i iOS og lot utviklere få ta større plass og integrere seg dypere inn i iOS uten at det går på bekostning av verken brukervennlighet eller sikkerhet.

Med lanseringen av iOS 9 tar Apple extensibility lengre og gir utviklere muligheten til å filtrere og påvirke innholdet i Safari og Safari WebViews. Apple kaller funksjonen for «Content Blockers» eller «Innholdssperringer» på norsk. Utviklere kan dermed lage applikasjoner som filtrerer innhold i Safari før det i det hele tatt lastes ned. Innholdsblokkere i både iOS og OS X er utvidelser og de er underlagt akkurat de samme regler som tredjeparts tastaturer og må lastes ned fra App Store. Deretter må denne funksjonen aktiveres i innstillingene til Safari og dette ligger relativt dypt begravet under Innstillinger > Safari > Innholdssperringer.

Apple har, i motsetning til hva man får inntrykk av, ikke integrert eller laget Adblock i iOS 9. Apple har gitt utviklere mulighet for å filtrere innhold i Safari og det er opp til utviklere å lage applikasjoner som drar nytte av dette. Applikasjoner som blokkerer annonser er en åpenbar type applikasjoner som kommer til å benytte denne funksjonen, men man kan også regne med at det vil komme applikasjoner som f.eks. blokkerer pornonettsteder, alt av Googles spionering eller, mer kreativt, alle saker som handler om kjendiser eller har overskriften slik eller derfor.

Flere utviklere har meldt sin interesse for å lage applikasjoner som blokkerer annonser og det finnes allerede tre applikasjoner som planlegges lansert kort tid etter iOS 9 er lansert. 1Blocker, Blockr og Crystal. De to første lar deg sette opp avanserte regler (basert på regular expressions) på hva som skal blokkeres og du kan f.eks. selv konfigurere applikasjonene til å blokkere alle animerte gifer, alle videoer på Youtube eller hva enn innhold som følger visse regler. Dette kommer i tillegg til at disse applikasjonene også blokkerer alle annonser, trackingscript, like-knapper og alt av annen spionering fra annonseselskaper som Google.

Det fungerer. Veldig godt.

Jeg har selv i en periode prøvd Crystal som er den enkleste varianten av adblockere til iOS 9. Denne applikasjonen har ingen innstillingsmuligheter og lar deg verken hvitliste eller på andre måter manuelt redigere hva som skal blokkeres. Du slår på Crystal ved å først installere applikasjonenen og deretter aktivere den i innstillingene til Safari. Etter du har gjort dette forsvinner annonsene på nettsidene — også norske.

Jeg har testet Crystal på flere av de mest populære nettsidene i Norge og opplevelsen er forbløffende god. Annonsene er vekk og sidene laster mye, mye raskere både over mobilnettet og wifi. Batteribruken går ned og det føles rett og slett som jeg har fått en ny mobil. Crystal fungerer helt sømløst og jeg har foreløpig ikke kommet over noen annonser som ikke har blitt blokkert.

Crystal, og de andre adblock appene til iOS, baserer seg på JSON-filer som automatisk kan oppgraderes i bakgrunnen. Det betyr at utviklere ikke trenger å oppdatere applikasjonen for å forbedre blokkeringen eller blokkere annonser som ikke blokkeres i dag. Crystal har også en “tips” funksjon hvor du kan sende inn nettsteder hvor annonsene ikke har blitt blokkert og Crystal lover å oppdatere blokkeringslistene i løpet av 7 arbeidsdager.

Crystal, og de andre adblock appene, blokkerer ikke bare annonser. De blokkerer også trackingscript fra Google, Facebook og mange andre aktører. Dette påvirker også f.eks. Nettavisens «Content Marketing» som per dagsdato i stor grad baserer seg på affiliatemarkedsføring hvor annonsører betaler per salg en artikkel genererer. Crystal blokkerer sporingen som registrerer salgene og dermed forsvinner også inntektene slike artikler genererer.

Dette påvirker også en rekke tjenester som er avhengig av å registrere kjøp som gjøres hos tredjeparter via sporingssystemer. Undertegnedes tjeneste KickBack.no vil for eksempel ha problemer med å registrere kjøp i en del av de 250 nettbutikkene vi gir penger tilbake i. Adblock påvirker dermed mer enn bare dårlige annonser.

Selv om det i lengre tid har eksistert flere adblock løsninger til både iOS og Android i dag, har disse stort sett krevd at brukeren bytter nettleser — noe de sjeldent gjør. Med iOS 9 er det første gang adblock kommer til Safari.

Det store spørsmålet er hvor mange som kommer til å installere dette. Apple har ikke lansert Adblock på iOS, de har lansert en funksjon som gjør det mulig for utviklere å lage adblock applikasjoner. Disse applikasjonene er rett rundt hjørnet.

Adblock er ikke slått på som standard og det krever realtivt stor innvolvering — akkurat som adblock i på Mac/PC. I Norge sies det at 1 av 4 bruker Adblock, mens i Sverige bruker hele 31% av menn adblock. På iOS, hvor app distribusjon og oppdagelse er svært effektivt gjennom App Store, kan man kanskje anta at utbredelsen av adblock blir noe høyere enn på desktop. Det er ikke vanskelig å forestille seg at adblock applikasjoner vil ligge høyt på den ekstremt viktige topplisten i App Store.

Brukeren først.

Så hvorfor introduserer Apple støtte for dette? Er Apple på krigsstien og har som mål å presse medier og annonsører over i deres «News»-applikasjon? Neppe.

Jeg tror bakgrunnen til introduksjonen av denne funksjonen er at brukeren skal settes først — i to deler. Apple ønsker at opplevelsen av deres produkter skal være bedre enn noen andre. Hvorfor skal man ellers betale premium for Apples produkter? Ved å gi brukeren muligheten til å selv bestemme innholdet på nettsider og gi brukere kontroll over eget personvern, gir Apple sine kunder et bedre produkt enn sine konkurrenter.

Del to er Apples fokus på personvern. Apple ser Google som en større og større konkurrent og den beste måten å gå etter Google på, er å sette personvern på agendaen. Tim Cook og flere av lederskikkelsene i Apple har ved gjentatte anledninger vært svært tydelige på at Apple ikke benytter personlige data til markedsføring eller profilbygging.

I’m speaking to you from Silicon Valley, where some of the most prominent and successful companies have built their businesses by lulling their customers into complacency about their personal information. They’re gobbling up everything they can learn about you and trying to monetize it. We think that’s wrong. And it’s not the kind of company that Apple wants to be. — Tim Cook

Google, har til motsetning, ingen mulighet å fokusere på personvern eller å sette det høyt på agendaen. Googles mål er å vite mest mulig om deg og dine slik at de kan selge deg annonser. Ved å fokusere på personvern, går Apple både etter sin største konkurrent og prøver å gi forbrukere et klart alternativ til modellen Google tilbyr.

Innholdsblokkering er en del av denne strategien. Apple lager ikke adblock, men de åpner for at utviklere kan tilby adblock på Apple sine plattformer. Ved hjelp av innholdsblokkering kan Apple sine kunder blokkere Google, Facebook. Resultatet er at Apple gjør livet vanskeligere for Google og brukeropplevelsen blir bedre. Brukeren settes først og Apple legger samtidig kjepper i hjulene for sine konkurrenter.

Hva nå annonsører og medier?

Så hva betyr dette egentlig for annonsører, medier og reklamen. Det lar jeg Johan Høgåsen-Hallesby gi deg svaret på i det glimrende innlegget «Reklamen er død. Igjen»