---
title: "Ukens notater #86: Teknologioptimist"
slug: "ukens-notater-86"
description: "Hvis du har lest en god del av mine «Ukens notater» så har du kanskje fått med deg at jeg grunnleggende er teknologioptimist, men samtidig ganske kritisk en del av forretningsmodellene til de store tech-selskapene. Det er vanskelig å være veldig positiv til at de noen av de smarteste folka i tech-bransjen bruker tiden sin på å optimalisere CTR på annonser, forbedre algoritmene så ungdommen blir enda mer klistra til feeden eller lager AI-modeller som gjør det lekende lett å lage helt falske virke"
author: "Mats Staugaard"
lang: "nb"
date: "2026-09-20"
published_at: "2026-09-20T16:20:45.000+02:00"
updated_at: "2026-09-20T16:20:45.000+02:00"
feature_image: "https://images.unsplash.com/photo-1572955995017-e769428eb228?crop=entropy&cs=tinysrgb&fit=max&fm=jpg&ixid=M3wxMTc3M3wwfDF8c2VhcmNofDF8fG9wdGltaXN0fGVufDB8fHx8MTc4OTkxMzk1Mnww&ixlib=rb-4.1.0&q=80&w=2000"
tags: ["notater"]
canonical_url: "https://matsbs.com/ukens-notater-86/"
---

Hvis du har lest en god del av mine «Ukens notater» så har du kanskje fått med deg at jeg grunnleggende er _teknologioptimist_, men samtidig ganske kritisk en del av forretningsmodellene til de store tech-selskapene. Det _er_ vanskelig å være veldig positiv til at de noen av de smarteste folka i tech-bransjen bruker tiden sin på å optimalisere CTR på annonser, forbedre algoritmene så ungdommen blir enda mer klistra til feeden eller lager AI-modeller som gjør det lekende lett å lage helt falske virkeligheter.

Og akkurat denne kombinasjonen av algoritmisk feeder, AI skapt falsk innhold og TikTok, Meta og Snaps inntektsmodeller som _belønner_ dem for å spre denne typen innhold er en veldig farlig kombinasjon. I en [reportasje i New York Times](https://www.nytimes.com/2026/06/14/us/ai-deepfake-hany-farid.html?ref=matsbs.com) forteller en av verdens fremste eksperter på digitale forfalskninger at han har sluttet å stole på sine egne øyne og mens han bruker avanserte verktøy for å prøve å avdekke om innhold er falskt eller ikke, har allerede innholdet blitt spredt til millioner av mennesker av de samme plattformene som tjener på oppmerksomheten.

Problemet er heller ikke bare at det finnes masse falskt innhold. For når alt kan forfalskes, blir også det helt ekte lettere å avvise. Et bilde av noe ubehagelig, virkelig og rått, kan nå faktisk møtes med et skuldertrekk og «_det er sikkert AI_». Vi risikerer å miste _hele_ tilliten til alt av bilder, video og lyd som vi er veldig avhengig av for å forstå hva som skjer rundt oss.

Men _jeg_ er fortsatt likevel teknologioptimist.

Mulig er det naivt, men jeg tror vi kan bruke teknologi til å løse problemene teknologien vår har skapt. I forrige uke fikk vi en påminnelse på akkurat dette. Apple lanserte noe de kaller [Reference Image](https://security.apple.com/blog/apple-reference-image/?ref=matsbs.com) med lanseringen av iPhone 18 Pro. Dette er en teknologi hvor kamerasensoren kryptografisk signerer bildet idet bildet tas og før telefonens øvrige programvare får «se» bildet. Bildet kan fortsatt redigeres, men referansebildet gir oss noe å sammenligne med og krytopgrafisk besvare spørsmålet om hvilket bildet kameraet faktisk tok? Apples løsning er teknisk ambisiøs og typisk Apple fordi selskapet kontrollerer både maskinvaren og programvaren. Foreløpig er løsningen [bundet til Apples økosystem](https://support.apple.com/en-us/128064?ref=matsbs.com).

![](https://matsbs.com/content/images/2026/09/apple-reference-image.webp)

Apple er ikke først og de store kameraprodusentene har jobbet med lignende løsninger en stund. Både [Nikon,](https://www.nikonusa.com/content/nikon-authenticity-service?ref=matsbs.com) [Canon,](https://global.canon/en/news/2026/20260511.html?ref=matsbs.com)og [Sony](https://authenticity.sony.net/camera/en-us/?ref=matsbs.com) har lansert løsninger som på forskjellig måte signerer bildene som tas. Flere av disse løsningene bygger på [C2PA](https://c2pa.org/specifications/specifications/2.2/explainer/Explainer.html?ref=matsbs.com), en åpen standard for å dokumentere bilders opphav og historie.

Et kamera kan signere opptaket, et redigeringsprogram kan dokumentere bearbeidingen, og en nyhetsredaksjon kan kontrollere historikken før publisering. Google jobber fra begge ender. Deres egne telefoner [Pixel fikk støtte for C2PA i kameraappen allerede i 2025](https://blog.google/security/pixel-android-trusted-images-c2pa-content-credentials/?ref=matsbs.com) og samtidig har selskapet utviklet [SynthID](https://deepmind.google/models/synthid/?ref=matsbs.com), som legger et usynlig vannmerke inn i AI-genererte bilder som Google selv lager.

![](https://matsbs.com/content/images/2026/09/Blog-image-C2PA.png)

Historien er full av eksempler på at ny teknologi har skapt problemer, men at vi underveis har laget løsninger som besvarer disse problemene. Når netthandel tok av på begynnelsen av 90-tallet var f.eks. misbruk av kredittkort et enormt problem. Men teknologien endret seg.

Vi fikk betalingsløsninger med høyere sikkerhet, vi fikk krypterte webtjenester og tilslutt har vi fått løsninger som Vipps, Apple og Google Pay som automatisk lager nye kredittkortnumre ved hver eneste bestilling. Misbruk av kort er ikke lenger et stort problem.

Dit tror jeg vi kommer nå også, men en av de **store** utfordringen er at mange av dagens store tech-selskaper i dag egentlig er annonseselskaper som maskerer seg som tech-selskaper og dermed har null egeninteresse i å egentlig løse disse problemene så lenge pengene ruller inn.

[The World’s Leading Deepfake Expert No Longer Trusts His Own Eyes](https://www.nytimes.com/2026/06/14/us/ai-deepfake-hany-farid.html?ref=matsbs.com)
[Apple Reference Image is a mammoth effort to combat AI-edited photos](https://appleinsider.com/articles/26/09/16/apple-reference-image-is-a-mammoth-effort-to-combat-ai-edited-photos?ref=matsbs.com)

## 🤖 AI

### TypeSafe og den nye AI-modellen Jev overbeviser

[TypeSafe](https://typesafe.ai/?ref=matsbs.com), et selskap startet av en av folkene som opprinnelig jobbet med ChatGPT fra start, lanserte denne uka AI-modellen [Jev og har tatt internett med storm denne uka](https://www.theregister.com/ai-and-ml/2026/09/16/typesafe-ai-debuts-model-for-machines-that-plays-doom/5296711?ref=matsbs.com). Jev spesialiserer seg på å behandle strukturerte beslutninger framfor tekst.

I stedet for å returnere naturlig språk (som tradisjonelle språkmodeller), leverer Jev sannsynlighetsbaserte beslutninger som kan brukes direkte av annen programvare eller andre AI-modeller. Dette resulterer en AI-modell som kan behandle store mengder data veldig, veldig raskt og mye rimeligere enn andre modeller.

### Et etablerte selskaper eller startups vinnere med AI?

Før AI var en av de store fordelene til startups at de kunne bevege seg veldig raskt i motsetning til store selskaper. Startups er speedbåter, mens store selskaper er tankskip og før et tankskip hadde bestemt seg på retning, hadde en startup kjørt fem ganger rundt skipet og testet alt av interessante nye muligheter.

Post-AI er dette ikke nødvendigvis forskjellig, de store selskapene er fortsatt trege og de små er raske. Begge har nå tilgang på akkurat de samme språkmodellene og de samme verktøyene, men de store selskapene har unik data som verken AI-modellene eller startupene har. Og de store selskapene har begynt å gi chatbottene tilgang til denne dataen. Dette så vi et eksempel på i uka som gitt under CRM-selskapet Salesforce sine [lansering med navnet Claudeforce](https://www.salesforce.com/claudeforce/?ref=matsbs.com).

Claude kan bli inngangen til arbeidet man gjør i Salesforce, mens Salesforce fortsatt kontrollerer de underliggende kundedataene og handlingene i CRM-systemet. Brukergrensesnittet og systemet som forvalter dataene, ser ut til å skilles fra hverandre. Dette er åpenbart både en trussel og en fordel for startups. Salesforce sementerer sin posisjon som eieren av kundedataene, men åpner også opp for at denne dataen kan behandles bedre av andre enn dem.

Akkurat dette skriver venturefondet A16Z godt om i «[The Incumbents Are Comming](https://www.a16z.news/p/the-incumbents-are-coming?ref=matsbs.com)».

#### Ingen er enig om AI er farlig eller ikke

Diskusjonen om AI er farlig eller ikke raser videre. Denne uka bør man lese Cory Doctorows «[LLMs are real, AI is fake](https://pluralistic.net/2026/09/12/god-in-the-box/?ref=matsbs.com#llms-are-fake)» som argumenterer i samme bane som hva jeg skrev i «[Ukens notater #84](https://matsbs.com/ukens-notater-84/)» at LLMer fungerer, men at AIer ikke er løpsk og at vi må holde AI-selskaper ansvarlige. AI-pioneeren Andrew Ng mener på sin side mot at [advarslene om ekstreme, eksistensielle trusler fra toppsjefene i ledende AI-selskaper kun er «science fiction»](https://www.bloomberg.com/news/articles/2026-09-17/ai-pioneer-andrew-ng-calls-extinction-fears-science-fiction?ref=matsbs.com). Han mener slike dommedagsprofetier kan skade samfunnets mulighet til å få maksimalt utbytte av teknologien.

På den andre siden [ber om at ledere som Dario Amodei (Anthropic) og Sam Altman (OpenAI) bremser utviklingen](https://www.anthropic.com/institute/measuring-pace-of-ai-development?ref=matsbs.com) av de mest avanserte modellene og innfører strengere sikkerhetstiltak. Andrew Ng, som har jobbet med begge, anerkjenner at det finnes virkelige risikoer, men avfeier utsiktene til menneskelig utryddelse som «mye mer science fiction enn vitenskap». Ingen er med andre ord enige.

#### AI-krigføring (som er farlig) er her

De siste 12 månedere har krigen i Ukraina tydelig endret karakterer. Begge sider av konflikten bruker nå droner som autonomnt velger mål. I «[The Era of AI warfare has arrived](https://www.ft.com/content/686429c0-daf3-42a5-9b7c-7ff06eb291ef?ref=matsbs.com)» dokumenterer Financial Times endringene. Disse systemene endrer moderne krigføring i veldig raskt tempo og gir en operativ fordel til de som kontrollerer teknologien, men den har også klare begrensninger på slagmarken. Hvem som bærer ansvaret når maskinene fatter beslutninger som rammer sivile eller treffer feil mål er ingen enige om.

#### Mistral får milliard fra oljeselskap og inngår samarbeid med Mozilla

Det franske AI-selskapet Mistral, som er en av få store modellskapere i Europa, har denne uka inngått et samarbeid med den [franske oljegiganten Total for å lage AI-modeller](https://totalenergies.com/newsroom/totalenergies-collaborate-mistral-ai-increase-application-artificial/?lang=eng&ref=matsbs.com) som skal brukes til leting, utvikling og videre utvikling av olje- og gassreservoarer. Mistral skal blant annet lage en egen AI-assistent til Total som skal bistå over 1000 ingeniører hos Total. Samarbeidet skal være verdt over 1 milliard kroner for Mistral og jeg tenker at europeisk datasuverenitet er nok én av grunnene til at Mistral ble valgt.

I tillegg til denne avtalen, inngikk Mistral [også en avtale med Mozilla (selskapet bak Firefox) for å levere AI-teknologien](https://www.wsj.com/tech/ai/mistral-aims-to-grow-ai-consumer-base-through-mozilla-partnership-10038e0d?st=hp4xec&reflink=desktopwebshare_permalink&ref=matsbs.com) til en ny funksjon som kalles «[Smart Window](https://www.firefox.com/en-US/smart-window/?view=waitlist&ref=matsbs.com)».

#### Apple planlegger å tilby AI-servere

Normalt velplasserte [The Information hevder at Apple snarlig vil returnere til servermarkedet](https://www.theinformation.com/articles/apple-considers-return-server-market-talked-nvidia-use-network-tech?ref=matsbs.com) med egne AI-servere. På 2000-tallet hadde Apple en egen serverlinje med navn Xserve som ikke var noen stor kommersiell suksess og produktserien ble etterhvert lagt ned. Apples servere var den gang ikke unike på noen som helst måte og kunne ikke konkurere på verken pris eller ytelse.

Nå selger derimot Apple Mac mini og Mac Studio som varmt hvetebrød til de som ønsker å kjøre AI-modeller lokalt. Apple har gjennom sine egne brikker, greid å få en ganske unik posisjon som de ifølge The Information nå skal ta videre og lansere egne AI-servere for lokal AI basert på sine prosessorer.

## 🌎 Big Tech

#### Kan USA konkurrere mot Kina?

Financial Times har en [gjennomgang av boken _Breakneck_](https://www.ft.com/content/261a0eaa-7fb9-4052-ac78-f4d8d9969e72?accessToken=zwAAAaC0QvTskc8mGg6qf7lAUtOsePTY2Zaecg.MEYCIQDNWV9rNfuo8wXhuGvQrS8Hq0iNWwnt_PDeiRTXc5rIfQIhAPelnZWW1txsbsIqThByH2rwp-gJ-_Wz2faoDNB-zUpp&sharetype=gift&token=47d48635-a3b2-47ca-a908-69b53b689a60&syn-25a6b1a6=1&ref=matsbs.com) hvor den tidligere Kina-analytikeren Dan Wang argumenterer for at den global teknologikampen i stor grad handler om to fundamentalt ulike styresett. Kina som en ingeniørstat som prioriterer handling, bygging og konkrete resultate og USA som et advokatsamfunn preget av prosess, regelverk og obstruksjon. Wangs treffende poeng er at selv om USA ofte bygger den teknologiske grunnmuren, er det Kina som først bygger huset på muren. Denne boken skal på leselisten.

Ikke bare er det ulike styresett som er utfordringen, men også det faktum at Trump-regjeringen ved å kaste det [regelstyrte styringssettet ut av vinduet og hard retorikk mot Kina og allierte](https://donmoynihan.substack.com/p/china-thank-trump?r=6i8vev&utm_medium=ios) har gjort Kina en kjempetjeneste i kampen om oppmerksomhet, talent og ideer.

## 🔎 Small Tech

#### ZuckOff identifiserer smartbriller i nærheten

Teknologioptimisten i meg er glad når jeg [leser om appen ZuckOff som automatisk kan identifiserer](https://www.wired.com/story/zuckoff-app-sees-meta-glasses-before-they-see-you/?cndid=36608748&ref=matsbs.com) når det befinner seg noen Meta-smartbriller i nærheten av meg. Appen gjør dette ved å analyserer den spesfikke Bluetooth-signaturen til Meta (og andre) sine smartbriller. Navnet er også genialt.

## 🌟 Annet

#### Norsk kraft subsiderer irsk profitt

Store AI-datasentre i Norge legger beslag på _mye_ elektrisk kraft, men genererer relativt få arbeidsplasser, lite skatteinntekter og heller ingen AI-suverenitet som mange hevder. Situasjonen i dag er stort sett at internasjonale selskaper henter ut verdiene mens miljøkostnadene (og strømprisene) bæres av det norske samfunnet og forbrukerne. [Politikken krever en opprydding i hvem som skal få tilgang strømmen](https://e24.no/energi-og-klima/i/6qQQpL/norsk-kraft-subsidierer-irsk-fortjeneste?ref=matsbs.com) og hva vi som nasjon vil ha ut av dette.

## 📈 Interessante data

-   Ifølge [OpenRouter har OpenAI for første gang på 2.5 år tatt ledelsen over Anthropic](https://x.com/openrouter/status/2099898254905549220/?s=12&rw_tt_thread=True&ref=matsbs.com) i etterspørselen. Sannsynligvis drevet av GPT 6 Astra som er veldig, veldig overbevisende.

## 🌟 Likte du dette? Abonner!

Du kan få «Ukens notater» på e-post hver søndag og bli oppdatert på hva som skjer før uka starter.

 Abonner .nc-loop-dots-4-24-icon-o{--animation-duration:0.8s} .nc-loop-dots-4-24-icon-o \*{opacity:.4;transform:scale(.75);animation:nc-loop-dots-4-anim var(--animation-duration) infinite} .nc-loop-dots-4-24-icon-o :nth-child(1){transform-origin:4px 12px;animation-delay:-.3s;animation-delay:calc(var(--animation-duration)/-2.666)} .nc-loop-dots-4-24-icon-o :nth-child(2){transform-origin:12px 12px;animation-delay:-.15s;animation-delay:calc(var(--animation-duration)/-5.333)} .nc-loop-dots-4-24-icon-o :nth-child(3){transform-origin:20px 12px} @keyframes nc-loop-dots-4-anim{0%,100%{opacity:.4;transform:scale(.75)}50%{opacity:1;transform:scale(1)}}

Email sent! Check your inbox to complete your signup.

Meld deg av når som helst. Ingen spam eller tull.