---
title: "Ukens notater #85: Apple er sent ute igjen"
slug: "ukens-notater-85"
description: "Apple er sent ute igjen.\n\nSamsung lanserte sin første brettbare telefon i 2019 og siden har omtrent alle de store Android-produsentene prøvd seg. Sju år senere kommer Apple med iPhone Duo, men er Apple sent ute eller er det nå markedet for brettbare telefoner egentlig åpner seg?\n\nApple er nesten aldri først med helt ny teknologi. Det fantes MP3-spillere før iPod, smarttelefoner før iPhone, tablets for iPad og datamaskiner før Macen. Det Apple historisk er veldig gode på, er å vente til teknologi"
author: "Mats Staugaard"
lang: "nb"
date: "2026-09-13"
published_at: "2026-09-13T09:21:15.000+02:00"
updated_at: "2026-09-13T09:21:15.000+02:00"
feature_image: "https://matsbs.com/content/images/2026/09/iphone-duo.webp"
tags: ["notater", "apple"]
canonical_url: "https://matsbs.com/ukens-notater-85/"
---

Apple er sent ute _igjen_.

Samsung lanserte sin første brettbare telefon i 2019 og siden har omtrent alle de store Android-produsentene prøvd seg. Sju år senere kommer Apple med iPhone Duo, men er Apple sent ute eller er det nå markedet for brettbare telefoner egentlig åpner seg?

Apple er nesten aldri først med helt ny teknologi. Det fantes MP3-spillere før iPod, smarttelefoner før iPhone, tablets for iPad og datamaskiner før Macen. Det Apple historisk er veldig gode på, er å vente til teknologien er moden nok til å bli et produkt folk faktisk vil ha og bygge et produkt som svarer til hvordan det skal brukes, fremfor teknologien. Unntaket er kanskje Vision Pro.

De første brettbare telefonene hadde problemer med hengsler, skjermer som ikke tålte å brettes eller alt for synlige brettemerker i skjermen. Det er ingeniørproblemer, bransjen har brukt sju år på å løse dem og det som nå gjenstår er produktproblemene. Hva skal jeg egentlig gjøre med en skjerm som plutselig er dobbelt så stor?

Den viktigste delen av en brettbar telefon er for meg i programvaren. Ja, den må være tynn, lett, ha et ok kamera og brukbart batteri, men hvis ikke programvaren greier å følge med så funker det ikke. Appene må forstå at skjermen kan skifte størrelse og form. De må bruke plassen annerledes, ikke bare strekke seg utover og det er her alle de brettbare Android-telefonene så langt har feilet. Android har et strukturelt problem med et hav av produsenter, skjermstørrelser, mange måter å brette på og egne «skins» på toppen av Android. En Samsung er ikke det samme som en Xiaomi eller Oppo og det er til og med mange måter å brette på. Få utviklere bruker tid på å lage en app for en enkelt telefon når markedet er så fragmentert og Google som lager Android har ikke kontroll på hvordan produktet til syvende og sist blir.

Og det er her Apple har noe ingen av konkurrentene har alene. Kontroll over hele produktet og verktøyene som gjør det mulig for tredjeparts utviklere å levere et helhetlig produkt. Resultatet er en brukeropplevelse som få kan matche.

Så nei, jeg tror ikke Apple er sent ute. De har ventet på at teknologien blir god nok til å forsvinne, slik at produktet kan stå igjen.

### 🤖 AI

#### Hvordan vil AI påvirke vår økonomi i fremtiden?

Anthropic har laget en interessant og veldig fint framstilt rapport som prøver å fortelle oss [hvordan AI vil påvirke samfunnets økonomien i framtiden](https://www.anthropic.com/institute/econ-scenarios?ref=matsbs.com).

Rapporten skisserer opp tre forskjellige påvirknings scenarioer. Det første er et «beskjeden påvirkning» hvor AI får omtrent samme type virkning som internett hadde. Veksten er innenfor den historiske normen for ny teknologi og effektene kommer gradvis. Det er i mine øyne omtrent hvor vi er nå. I et scenario «betydelig påvirkning» vil AI kunne gjøre halvparten av alt kunnskapsarbeid innen 2030, mye av det helt autonomt. Dette fører til at økonimien vokser, men lønninger for kunnskapsarbeidere vil stå stille. I scenarioet med «ekstrem påvirkning» er AI er mer produktiv enn mennesker på de fleste oppgaver innen kunnskapsarbeid, og skaper i essens ingen nye kunnskapsoppgaver for mennesker. Dette vil kunne føre til svært høy økonomisk vekst, men ekstrem høy arbeidsledighet.

Å forutsi hvilke jobber AI vil fjerne eller skape ved å måle hvor «eksponert» en jobb er for automatisering er veldig vanskelig. Som Benedict Evans skriver i «[Predicting AI job exposure](https://www.ben-evans.com/benedictevans/2026/5/24/ai-job-exposure?ref=matsbs.com)» viser historien at regnskapsførere burde vært blant de mest utsatte for IT-automatisering, men antallet regnskapsførere og revisorer har økt fordi teknologien gjorde arbeidet billigere, skapte mer etterspørsel og endret selve jobben. Det som heller skjer er at teknologien rammer en type jobb indirekte ved å endre forretningsmodellen rundt den. Internett ødela mye av økonomien i aviser uten nødvendigvis å automatisere journalistens arbeid. Problemet med denne typen analyser er at jobber består av komplekse kombinasjoner av oppgaver, relasjoner og forretningslogikk som ikke lar seg beskrive godt.

Dette nyanseres ytterligere av Alex Imas og Ben Moll i ⁠«[Will AI soon lead to double-digit growth?](https://aleximas.substack.com/p/will-ai-soon-lead-to-double-digit?r=6i8vev&utm_medium=ios)», som mener at selv en eksplosjon i AI-kapasitet neppe vil gi eksplosiv økonomisk vekst de neste 10–15 årene. De peker på at teknologi sprer seg saktere, at mye arbeid er fysisk eller relasjonelt, og at energi, infrastruktur og regulering fortsatt vil være store flaskehalser. Når AI gjør enkelte oppgaver svært billige, vil dessuten mer av pengene våre flyttes til ting som fortsatt er knappe eller menneskelige. Derfor mener de at 4–5 prosent årlig vekst er et langt mer realistisk utgangspunkt enn tosifret vekst og påpeker at **selv** det ville vært en enorm økonomisk transformasjon.

#### Matematikken trenger mer enn riktige svar

Denne uken har matte vært på temaet i AI-verden. OpenAI annonserte tidlig i uka at deres modeller hadde [løst et ekstremt vanskelig matematisk problem kjent som Navier Stokes](https://openai.com/index/navier-stokes-solution/?ref=matsbs.com). Dette er utvilsomt veldig imponerende! Navier Stokes er en del av «[The Millenium Price problems](https://www.claymath.org/millennium-problems/?ref=matsbs.com)» som AI-selskapene har kastet seg rundt for å løse - mest av PR-grunner. En rekke matteforskere advarer nå mot at [AI-selskapenes problemløsning fortrenger forståelse og kunnskapsoverføring](https://terrytao.wordpress.com/2026/09/11/a-severe-misalignment-of-ai-in-mathematics/?ref=matsbs.com). Resultatet og kompetansen som arbeidet utvikler, er to forskjellige verdier.

#### Neste Apple Watch vil transkribere livet ditt

Under ukas lansering viste Apple fram det som jeg tror kan bli en av de mest nyttige, **og omdiskuterte**, AI-funksjonene på lenge. De nye klokkene og funksjonen [Siri Recap](https://www.macrumors.com/2026/09/10/apple-watch-siri-recap/?ref=matsbs.com) lager automatisk korte oppsummeringer av samtalene dine gjennom dagen. Klokka tar opp de du sier, transkriberer det med AI og gir deg en oppsummering på slutten av dagen.

Dusinvis av startups forsøker å løse «transkripsjonen av livet ditt». Trolig jobber også OpenAI med noe lignende, men få kan dog matche Apples kombinasjon av distribusjon, integrert maskinvare og tillit rundt personvern. Apple lover nemlig at dette er ende-til-ende kryptert så verken Apple eller andre får tak i opptak eller transkripsjon. Opptakene slettes også automatisk.

Men så er det dette med samtykke da? Er det ok at jeg har en klokke som kontinuerlig transkriberer mine samtaler med tredjepersoner?

#### AI gjør native-apper realistisk igjen

De største appene i verden på Android og iOS er som regel laget i noe som kalles «kryssplattformrammeverk» - f.eks. React Native. Med slike rammeverk slipper utviklere å utvikle i Apple og Googles egne kodespråk (Swift og Kotlin), men kan lage apper på en enklere måte. Fordelen er mindre tid brukt per plattform, men utfordringen er at disse appene stort sett blir tregere, større og ikke drar nytte av alle funksjonene som finnes på Apple og Googles plattformer. Med AI er dette pendelet nå begynt å snu. Å utvikle native apper er like enkelt som kryssplattform. Shopify har nå annonsert at de [går tilbake til å bare lage native-apps](https://shopify.engineering/back-to-native?ref=matsbs.com). Det samme har [Notion også gjort](https://x.com/iampgzp/status/2098522341919674466?ref=matsbs.com). En god nyhet for oss forbrukere.

#### Meta lanserer Muse - en personlig AI-agent

⁠Meta har denne uka lansert [Muse](https://ai.meta.com/muse/?ref=matsbs.com), en personlig AI-agent som kobler seg til blant annet e-post, kalender, betaling, shopping og ditt smarthjem og faktisk kan utføre oppgaver som å bestille reiser, betale, fylle ut skjemaer og sende meldinger på dine vegne. Muse er med andre ord noe mer enn en «chatbot» og nærmere fenomenet [OpenClaw som jeg skrev om i «Ukens notater #68»](https://matsbs.com/ukens-notater-68/) som har tilgang til store deler av ditt digitale liv og fortsetter å jobbe når du lukker appen. Meta hevder at Muse kjører i et isolert og sikkert miljø, ikke deler samtalene med annonseplattformen din. Men hvem vil egentlig stole på Meta når det gjelder akkurat dette?

### 🌎 Big Tech

#### Apple går enda dypere inn i helse med AI

Brettbar iPhone er kult, men som mann (45) er helsen min enda viktigere. Det ser det ut som Apple forstår. Apple Health har lenge vært veldig god på å samle data. Puls, søvn, VO2 max, aktivitet og etter hvert stadig flere helsemarkører. Etter å ha brukt Apple Watch siden lansering i 2015 så har jeg lagret intet mindre enn et par GB med helsedata om meg selv.

Problemet er at de fleste av oss ikke egentlig vet hva vi skal gjøre med alt sammen. De mest ivrige av oss går kanskje til [Amino](https://www.amino.no/?ref=matsbs.com) for å kombinere blodprøver, data fra Apple Watch og en leges vurdering (glimrende tjeneste) for å få detaljerte helserapporter. Nytt fra Apple under ukas lansering er at de nå skal la Apple Intelligence begynne å tolke dataene. Nye Apple Health gir deg blant annet personlige vurderinger, «readiness score» og en «Health Age» basert på blant annet søvn, kondisjon og blodverdier. Den skal også kunne gi konkrete råd basert på utviklingen i dine egne data. I USA skal du også få bestille blodprøver. Akkurat som Amino gjør her i Norge. Apple mangler dog legen, men det blir kanskje AI?

### 🌟 Annet

#### Enda et eksempel på hvorfor ID-kontroll på nett er vanskelig

Brian Krebs avdekte denne uka hvordan tjenesten IDScan.net som tilbød ID-kontroll til tredjeparter har blitt hacket og over [153 millioner førekort har lekket ut på det mørket nettet](https://krebsonsecurity.com/2026/09/fbi-probes-service-selling-153m-drivers-licenses?ref=matsbs.com). USAs forsvarsminister Pete Hegseth er en av de som har fått sitt førekort lekket. ID-kontroll som består av bilder av førekort, pass osv. er høyrisiko og før eller senere kommer denne dataen på avveie.

#### Kina rekruterer chipeksperter gjennom falske selskaper

I en veldig [fascinerende historie fra Rest of World](https://restofworld.org/2026/taiwan-china-chip-investigations/?ref=matsbs.com) dokumenteres det hvordan kinesiske selskapers setter opp falske selskaper i Taiwan for å tiltrekke seg kompetanse fra chipselskaper som TSMC. Kina jakter teknologien som kan gjøre dem selvforsynt og uavhengig. Teknologisk kontroll handler også om hvem ingeniørene faktisk arbeider for.

#### Historien om LIDAR

I verden av selvkjørende biler har det vært to leirer, Tesla som bruker kameraer og alle andre som bruker kameraer og avanserte laser-radarer som kalles LIDAR for å forstå omverden. Dette er historien om hvordan [LIDAR gikk fra å koste $75.000 til under $200](https://daserse.substack.com/p/the-man-who-stopped-building-the) og dermed vant fram i selvkjørende biler. En interessant historie om hvordan skalering har presset prisene på veldig avansert teknologi ned til at det nå kan installeres i alle biler.

## 🌟 Likte du dette? Abonner!

Du kan få «Ukens notater» på e-post hver søndag og bli oppdatert på hva som skjer før uka starter.

 Abonner .nc-loop-dots-4-24-icon-o{--animation-duration:0.8s} .nc-loop-dots-4-24-icon-o \*{opacity:.4;transform:scale(.75);animation:nc-loop-dots-4-anim var(--animation-duration) infinite} .nc-loop-dots-4-24-icon-o :nth-child(1){transform-origin:4px 12px;animation-delay:-.3s;animation-delay:calc(var(--animation-duration)/-2.666)} .nc-loop-dots-4-24-icon-o :nth-child(2){transform-origin:12px 12px;animation-delay:-.15s;animation-delay:calc(var(--animation-duration)/-5.333)} .nc-loop-dots-4-24-icon-o :nth-child(3){transform-origin:20px 12px} @keyframes nc-loop-dots-4-anim{0%,100%{opacity:.4;transform:scale(.75)}50%{opacity:1;transform:scale(1)}}

Email sent! Check your inbox to complete your signup.

Meld deg av når som helst. Ingen spam eller tull.

****Likte du dette****? Da setter jeg veldig stor pris på om du har lyst å dele «Ukens notater» med venner, kollegaer og bekjente.

[Del «Ukens notater»](https://matsbs.com/ukens-notater-85/#/share)