---
title: "Ukens notater #83: Datasentermatematikk"
slug: "ukens-notater-83"
description: "\nUkens notater er tilbake etter en liten sommerferie!\n\nHåper du fikk slappet av og kanskje lest noen interessante bøker om teknologi? Jeg slukte Theo Bakers «How to rule the world» som er et lettlest interessant innblikk i Stanford University sin plass i teknologiens sentrum. Av ikke teknologisk lesestoff var det vanskelig å gi slipp på «Regime Change» som gir et mildt sagt interessant innblikk i Donald Trumps andre periode som president.\n\nSå over til ukens tema.. datasentre!\n\nBalansen i et regn"
author: "Mats Staugaard"
lang: "nb"
date: "2026-08-30"
published_at: "2026-08-30T11:00:00.000+02:00"
updated_at: "2026-08-30T11:00:00.000+02:00"
feature_image: "https://images.unsplash.com/photo-1683322499436-f4383dd59f5a?crop=entropy&cs=tinysrgb&fit=max&fm=jpg&ixid=M3wxMTc3M3wwfDF8c2VhcmNofDR8fGRhdGFjZW50ZXJ8ZW58MHx8fHwxNzg3NzI2MTEwfDA&ixlib=rb-4.1.0&q=80&w=2000"
tags: []
canonical_url: "https://matsbs.com/ukens-notater-83/"
---

  
Ukens notater er tilbake etter en liten sommerferie!  
  
Håper du fikk slappet av og kanskje lest noen [interessante bøker om teknologi](https://matsbs.com/ukens-notater-82/)? Jeg slukte Theo Bakers «[_How to rule the world_](https://www.ark.no/produkt/how-to-rule-the-world-9780241733912?ref=matsbs.com)» som er et lettlest interessant innblikk i Stanford University sin plass i teknologiens sentrum. Av ikke teknologisk lesestoff var det vanskelig å gi slipp på «[_Regime Change_](https://www.ark.no/produkt/regime-change-9781668067246?ref=matsbs.com)» som gir et mildt sagt interessant innblikk i Donald Trumps andre periode som president.  
  
Så over til ukens tema.. _datasentre_!

Balansen i et regnskap skal i utgangspunktet fortelle deg to ting; hva et selskap eier og hva det skylder. Verdiene på den ene siden, gjelden på den andre. Det er et enkelt prinsipp som alle forstår, men når det gjelder tekgigantenes AI-investeringer er det ikke like lett å bli klok på hva som er hva.

I Louisiana i USA bygger Meta datasenteret «Hyperion» som blir et av verdens største datasentre og er på størrelse med 1700 fotballbaner. Svære saker som koster masse penger. Byggingen finansieres med 270 milliarder kroner i lån, men verken datasenteret eller lånet står i Metas balanse.

Et fond eier mesteparten av selskapet som eier anlegget. Dette selskapet har lånt penger til å bygge datasenteret ved å utstede obligasjoner. Meta eier en liten andel av fondet og dermed datasenteret, men leier resten. Meta har forpliktet seg til å leie datasenteretfra 2029 og leien Meta etter hvert betaler, skal finansiere rentene til investorene som har investert penger i fondet.

Meta bygger datasenteret, Meta skal bruke datasenteret og Meta skal betale for datasenteret, men Meta eier det ikke og forpliktelsene finner du ingen steder i regnskapet til Meta. Før 2029 når de faktisk begynner å bruke datasenteret.

«Hyperion» er bare ett slik enormt datasenter. [Wall Street Journal gikk nylig gjennom fotnotene i kvartalsrapportene](https://www.wsj.com/tech/ai/why-big-techs-ai-spending-is-3-trillion-higher-than-it-seems-e1067bb2?ref=matsbs.com) til ni av de største teknologiselskapene og fant hele 30 000 milliarder (!!) kroner i forpliktelser som står utenfor balansen til de samme selskapene. Før bygde teknologiselskapene datasentre med penger de allerede hadde tjent, så begynte de å låne penger og nå flyttes stadig mer av finansieringen videre til andre. Og hvem sitter på den typen penger, som kan bindes opp i flere tiår? I stor grad forsikringsselskaper, pensjonskasser og nasjonale fond. Pengene kommer altså i siste instans fra mennesker som _ikke_ har tatt stilling til hvordan etterspørselen etter datasenterkapasitet vil utvikle seg.

![](https://matsbs.com/content/images/2026/08/big-tech-ai-spend.webp)

Jeg føler vi har sett dette før. I Finanskrisen lånte de såkalte «Terra-kommunene» i Norge penger med sikkerhet i fremtidige kraftinntekter og investerte dem i spareprodukter de absolutt ikke forstod. Strukturene var så komplisert at de ikke forstod hvor risikoen faktisk lå.

Det er veldig mulig kapasiteten som bygges opp i enorme datasentre vil bli benyttet og foreløpig har vi _underskudd_ på compute, men det er også mulig at det er overkapasitet hvis etterspørselen ikke vokser like raskt eller compute i økende grad flyttes mot våre lokale enheter. Når Morgan Stanely rapporterer at det blir stadig vanskeligere for investorer å vurdere teknologiselskapenes reelle gjeld etter hvert som forpliktelsene utenfor balansen blir flere, større og mer kompliserte, så er det en god grunn til å følge nøye med.

[Nvidia’s Risky Business](https://stratechery.com/2026/nvidias-risky-business/?ref=matsbs.com)
[The multiplying risks of financing data centres](https://www.ft.com/content/9cb63980-cd43-419d-a7e5-42039b9fd01e?ref=matsbs.com)

### 🤖 AI  

#### OpenAI utfordrer Nvidias «monopol»

Den største kostnaden for OpenAI og andre AI-selskaper er compute og den største kostnaden for computer er GPUene fra Nvidia. [OpenAI har sammen med Broadcom utviklet en egen AI-brikke med navn Jalapeño](https://newsletter.semianalysis.com/p/openai-jalapeno-better-than-nvidia?ref=matsbs.com). Ytelsen skal ifølge Broadcom og OpenAI være konkurransedyktig med Nvidias Blackwell. Det mest interessante er kanskje at OpenAI og Broadcom har greid å lansere brikken på under 16 måneder med bruk av AI.  
  
Å lage egne CPUer og GPUer er ekstremt komplekst, men med AI kan prosessen gjøres veldig mye raskere. [Etched har hentet 2 milliarder dollar](https://www.wsj.com/tech/ai/a-21-billion-kids-in-chips-startup-is-scooping-up-nvidia-talent-4d099f12?st=T4vGtD&ref=matsbs.com) for å løse dette problemet.

#### Zuckerberg kjøper seg en plass ved AI-bordet

Mark Zuckerberg har «kjøpt» seg en plass ved AI-bordet og argumenterer for at fremtidig AI-kraft bør distribueres bredt fremfor å sentraliseres. Meta har snudd 360-grader og går all-in på åpen AI. [Kritikere påpeker imidlertid at selskapet har en veldig lang vei å gå](https://www.fastcompany.com/91587899/mark-zuckerberg-meta-ai-personal-superintelligence?ref=matsbs.com) samtidig som de er ekstremt vage om faktiske bruksområder for AI-en de bygger.

#### Z.ai med ny modell som kjører på kinesisk AI-hardware

Kinesiske Z.ai lanserte denne uka [GLM-5.3-Flash](https://z.ai/blog/glm-5.3-flash?ref=matsbs.com), en ny åpen modell som er ti ganger billigere enn forgjengerne, men likevel skal være kraftigere. Z.ai hevder at den utmerker seg spesielt på koding og agent-oppgaver og nærmer seg ytelsen til toppmodeller som Claude Opus. Modellen er spesialtilpasset for å kjøres effektivt på kinesiske AI-GPUer fremfor Nvidia. Forspranget de amerikanske selskapene har, blir stadig mindre.

#### Orkestreringen blir mer verdifull enn modellen?

Stripe kjøper [tre år gamle OpenRouter for 7,5 milliarder dollar](https://www.nytimes.com/2026/08/19/business/stripe-openrouter-ai.html?unlocked_article_code=1.6lA.2MXh.NnXWDY7Ni-ki&ref=matsbs.com). OpenRouter gir tilgang til mange ulike AI-modeller gjennom ett felles grensesnitt. Tjenesten kan velge modellen som passer best til oppgaven, prisen, hastigheten eller regler man setter selv. Stripe sin bet er at AI-modellene blir en råvare og dermed er kjøperen «utro» og vil kjøpe AI hos de som leverer best til den enkelte oppgaven. Hvis det er tilfelle, så vil Stripe gjerne ta samme posisjon i orkestreringen av AI som de i dag gjør med betaling. Det tror jeg er et godt bet gitt nyheten rett over.

#### Kampen om treningsdata tilspisser seg

Amazon [kjøper store mengder bøker, skanner innholdet og destruerer originalene](https://www.404media.co/we-tracked-a-shipment-of-rare-books-it-ended-at-an-amazon-ai-training-facility/?ref=matsbs.com). Verden er tom for treningsdata til AI-modeller og nye «kilder» trengs. Gamle bøker som ikke har blitt digitalisert tidligere er dermed en [god slik kilde](https://www.irishtimes.com/world/europe/2026/08/10/a-mysterious-buying-spree-is-unsettling-europes-booksellers/?ref=matsbs.com). Noen mener ødeleggelsen av bøker er svært uetisk og heller mot bokbrenning, men slik jeg forstår dette er det altså relativt obskure fagbøker, kokebøker osv. fra 80-tallet, men opphavsrettslig er det neppe innafor å bruke innholdet på denne måten.

Google betalte nylig 10 millioner dollar for å kjøpe all dataen til det nå konkursrammede flyselskapet [Sprint Airlines i USA fra konkursboet](https://news.bloomberglaw.com/bankruptcy-law/google-aims-to-boost-ai-with-purchase-of-spirit-airlines-data?ref=matsbs.com). Datene inneholder blant annet 100 millioner e-poster, 500 millioner Microsoft Teams samtaler og masse intern dokumentasjon. Google vil bruke dataen til treningsdata for AI.

#### Apple bygger en egen kinesisk AI

Apple skal ifølge Reuters ha [trent en egen Kina-tilpasset modell](https://www.reuters.com/business/retail-consumer/apple-trains-its-own-ai-model-china-market-with-alibabas-support-sources-say-2026-08-14/?ref=matsbs.com) sammen med Alibaba for Apple Intelligence. Apple er dermed det første utenlandske selskapet Beijing godkjenner med en egen proprietær modell. Jeg antar at Apple Intelligence i Kina dermed ikke kan svare på hva som skjedde på den himmelske fredsplass i Beijing. Apples forhold til Kina er en veldig vanskelig balansegang for selskapets selvbilde.

### 🌎 Big Tech  

#### Robottaxiene går fra små tester til massive flåter

Nevada har [godkjent inntil 8 000 robottaxier fra Tesla, Waymo og Uber](https://techcrunch.com/2026/08/20/tesla-uber-and-waymo-all-get-the-ok-to-operate-thousands-of-robotaxis-in-nevada/?ref=matsbs.com). Dette blir potensielt en av de største utrullingen av robottaxier. Konkurransen handler nå ikke bare om robottaxiene faktisk greier å kjøre uten mennesker, men om distribusjon, flåtestørrelse og hvem som eier kundetilgangen. Interessant nok fikk Tesla hele 5 000 av de 8 000 lisensene selv om de per dags dato ikke har skala på sine robottaxier.

#### Apple vil beholde bomstasjonen

I årevis har Apple kranglet med EU om App Store og hvordan apputviklere skal kunne omgå Apples butikk og betalingsløsninger. Nå har [Apple og EU kommet til et forlik](https://9to5mac.com/2026/08/20/apples-long-running-app-store-battle-with-the-eu-appears-to-finally-be-over/?ref=matsbs.com) som neppe er helt slik alle forestilte seg. Apple reduserer avgiftene til 15-26% for kjøp i App Store, 10-20% for kjøp som foregår med andre betalingsmåter enn via App Store og 5% for apper i andre app-butikker enn Apples egen.  
  
På den ene siden er det bra at kostnadene blir lavere, men på den andre siden er nok ikke dette et forlik som app-utviklere tenker endrer på stort. Ingen tredjeparts app-butikker har hatt suksess på verken Apple eller Googles plattformer. Hele grunnen til at App Store fungerer er enkelhet, gjennomsiktighet og sikkerhet. Det er trygt å laste ned, det er trygt å betale og det er enkelt å si opp abonnementer. Det er dette som får forbrukere til å åpne lommeboken og det vet Apple. Ingen vil tilbake til pre-App Store hvor distribusjon av programvare var risikosport for forbrukere. Sannsynligvis er det også verdt 26% for app-utviklere.

#### Xiaomi lager egne brikker

Xiaomi, en av de største kinesiske mobilprodusentene, trosser økende minnekostnader og [satser tungt på egenutviklede brikker for å gjøre seg uavhengig av amerikanske Qualcomm](https://www.scmp.com/tech/tech-trends/article/3365179/why-xiaomi-doubling-down-house-chips-despite-profit-slump?ref=matsbs.com). Kinesiske selskaper presser på for selvforsyning og uavhengighet.

### 🌟 Annet  

#### Ferraris kritikere med skjegget i postkassen

I «[Ukens notater #77](https://matsbs.com/ukens-notater-77/)» skrev jeg om Ferraris lansering av sin først elbil. Ferrari Luce fikk massiv kritikk ved lansering, men salgsmålene til Ferrari ble nådd allerede etter 2 måneder. [Bilen er nå utsolgt](https://www.reuters.com/business/ferrari-hits-2026-sales-target-luce-ev-two-months-after-launch-2026-07-29/?ref=matsbs.com).

#### Kinesiske biler lanseres i samme tempo som programvare

Kinesiske bilprodusenter [lanserte rundt 650 (!!) bilmodeller på et halvt år](https://www.bloomberg.com/news/articles/2026-07-16/china-s-insane-car-market-flooded-with-hundreds-of-new-models?ref=matsbs.com). Raskere utvikling har blitt et av Kinas store konkurransefortrinn sammenlignet med Europeiske og amerikanske bilprodusenter. De greier rett og slett ikke å følge med på dette tempoet, men tempoet begynner også å slå sprekker. Mange kinesiske bilprodusenter sliter økonomisk og [kritiske spørsmål stilles også her hjemme](https://www.aftenposten.no/norge/i/OkeVXA/regjeringen-frykter-kinesiske-elbusser-men-hva-med-elbiler-fra-kina?ref=matsbs.com).

### 📈 Interessante data

-   Gemini har passert [én milliard månedlige brukere](https://x.com/sundarpichai/status/2087222656819241292/?ref=matsbs.com)
-   Tre måneder etter Australias aldersgrense på sosiale medier [falt andelen under 16 år med konto fra 52,4 til 42,1 prosent](https://www.esafety.gov.au/newsroom/media-releases/early-insights-from-esafetys-comprehensive-evaluation-project?ref=matsbs.com), mens faktisk bruk bare falt fra 85,9 til 81,5 prosent.
-   Twitter/Xs annonseinntekter har gått fra [1 milliard dollar i kvartalet til 367 millioner dollar](https://www.techdirt.com/2026/08/10/spacexs-earnings-show-elon-wiped-out-two-thirds-of-twitters-ad-business/?ref=matsbs.com) i samme periode som Elon lovet investorer å 3x inntektene.

## 🌟 Likte du dette? Abonner!

Du kan få «Ukens notater» på e-post hver søndag og bli oppdatert på hva som skjer før uka starter.

 Abonner .nc-loop-dots-4-24-icon-o{--animation-duration:0.8s} .nc-loop-dots-4-24-icon-o \*{opacity:.4;transform:scale(.75);animation:nc-loop-dots-4-anim var(--animation-duration) infinite} .nc-loop-dots-4-24-icon-o :nth-child(1){transform-origin:4px 12px;animation-delay:-.3s;animation-delay:calc(var(--animation-duration)/-2.666)} .nc-loop-dots-4-24-icon-o :nth-child(2){transform-origin:12px 12px;animation-delay:-.15s;animation-delay:calc(var(--animation-duration)/-5.333)} .nc-loop-dots-4-24-icon-o :nth-child(3){transform-origin:20px 12px} @keyframes nc-loop-dots-4-anim{0%,100%{opacity:.4;transform:scale(.75)}50%{opacity:1;transform:scale(1)}}

Email sent! Check your inbox to complete your signup.

Meld deg av når som helst. Ingen spam eller tull.