--- title: "Ukens notater #50: Den tredje nettleserkrigen" slug: "ukens-notater-50" description: "\nDette blir en lang post. Jeg er over snittet interessert i nettlesere og jeg tror ukens lansering av nettleseren ChatGPT Atlas offisielt er starten på en ny nettleserkrig. Den tredje i historien.\n\nPå 90-tallet var Netscape Navigator selve symbolet på internett, den nye økonomiene og optimismen. Nettleseren ble laget av Marc Andreessen (som nå er en av verdens mest kjente VC-investorer) og Jim Clark i 1994. På få år ble Netscape standarden for hvordan man beveget seg på nettet og mye av teknolog" author: "Mats Staugaard" lang: "no" date: "2025-10-26" published_at: "2025-10-26T10:32:40.000+01:00" updated_at: "2025-10-26T10:32:40.000+01:00" feature_image: "https://images.unsplash.com/photo-1655196601100-8bfb26cf99e9?crop=entropy&cs=tinysrgb&fit=max&fm=jpg&ixid=M3wxMTc3M3wwfDF8c2VhcmNofDF8fGJyb3dzZXJzfGVufDB8fHx8MTc2MTM4MDIxMnww&ixlib=rb-4.1.0&q=80&w=2000" tags: ["notater"] canonical_url: "https://matsbs.com/ukens-notater-50/" --- Dette blir en lang post. Jeg er over snittet interessert i nettlesere og jeg tror ukens lansering av [nettleseren ChatGPT Atlas](https://openai.com/index/introducing-chatgpt-atlas/?ref=matsbs.com) offisielt er starten på en ny nettleserkrig. Den tredje i historien. På 90-tallet var Netscape Navigator selve symbolet på internett, den nye økonomiene og optimismen. Nettleseren ble laget av Marc Andreessen (som nå er en av verdens mest kjente VC-investorer) og Jim Clark i 1994. På få år ble Netscape standarden for hvordan man beveget seg på nettet og mye av teknologiene vi i dag bruker stammer fra denne tiden. Microsoft, som var den totalt dominerende aktøren i bransjen på den tiden, skjønte raskt hva som sto på spill. Selskapet utviklet Internet Explorer og bundlet denne med Windows og prøvde å sabotere HTML-standarder med egne propreritære tilpasninger. Det presset Netscape ut av markedet (de tok seg betalt for sin nettleser), førte til en av de første store monopol-rettsakene mot Microsoft og var begynnelsen på slutten for Microsofts sin totale tech-dominans. Ut av asken til Netscape oppsto Mozilla Foundation, som ville bygge en åpen og fri nettleser som nå er kjent som Firefox. I en periode var Firefox den eneste reelle utfordreren til Internet Explorer og Mozilla introduserte mange av funksjonene vi i dag tar for gitt i en nettleser; faner, utvidelser, webstandarder og sikkerhet. Også Apple ville bryte ut av Microsofts klamme hånd på 2000-tallet og ville utvikle sin egen nettleser. Apple ønsket uavhengighet og ønsket samtidig å bygge en lett, rask og smidig nettleser som kunne konkurrere mot Firefox og Internet Explorer og som kunne brukes på deres framtidige iPhone og iPad. De tok det åpne KHTML-prosjektet, bygget WebKit som er «motoren» i Safari og lanserte Safari i 2003. Google ønsket heller ikke avhengighet til Microsoft og ønsket å sikre seg søketrafikk og annonseflatene nødvendig for deres forretningsmodell. I 2008 lanserte de Chrome som Google bygget på WebKit - Apples «motor» for Safari. Firefox, Safari og Chrome fokuserte på standarder, åpenhet og dro hele webben med seg inn i framtiden. Spol noen år fram og Googles Chrome knuste mer eller mindre all konkurranse med unntak av Apples Safari. Microsoft la ned Internet Explorer og lanserte Edge som er bygd på Chrome. Opera la ned og relanserte basert på Chrome. I dag er nettlesermarkedet Chrome (68%), Safari (15%), Edge (5.5%) og resten fordelt på Firefox, Brave, Opera og et stort, stort antall mindre nettlesere som stort sett alle er basert på Chrome eller WebKit (Safari). ![](https://matsbs.com/content/images/2025/10/cloudflare-radar_top-browsers-xy_20241025.png) ### AI er den nye fronten i nettleserkrigen Historien har en tendens til å gjenta seg og med AI har nettleserkrigen gjenoppstått. Når OpenAI nå lanserer ChatGPT Atlas, gjør de i praksis det samme som Google gjorde i 2008. De bygger en distribusjonskanal for å sikre og utvide sitt eget økosystem. De bygger sin egen plattform. OpenAIs største konkurrent er Google og på lik linje som at det var uholdbart for Google og Apple at Microsoft skulle kontrollere nettleseren på 2000-tallet, så er det også problematisk for OpenAI at Googles Chrome har 68% markedsandel. Atlas er en fullverdig nettleser bygget på Googles Chrome, men med ChatGPT som hovedfokus. Den kan være din vanlige nettleser og løse alt du normalt gjør i en nettleser, men den kan også gjøre jobben helt annerledes. Den har ChatGPT som sidepanel på alle sider, skriveassistent i alle tekstfelt og agenter som kan utføre handlinger direkte i nettleseren for deg. Den kan bestille billetter, fylle ut skjema, handle på nett. Den husker hva du har gjort, hvilke sider du besøker og hvilke oppgaver du jobber med i ChatGPT. Med andre ord, den kjenner deg vesentlig bedre enn alle andre nettlesere. Men den har også de samme utfordringer som ChatGPT og alle andre språkmodeller. Den hallusinerer, misforstår og kjører seg fast. Jeg spurte den f.eks. om Bergans har noen Gore-tex-jakker når jeg var inne på Bergans.com og svaret var i den sedvanlige overbevisende formen. Bergans har en rekke Gore-tex-jakker. Sannheten er at de ikke har noen jakker med Gore-tex. ![](https://matsbs.com/content/images/2025/10/bergans-atlas.webp) I tillegg er det åpenbare sikkerhetsrisikoer ved å koble AI og nettleseren tett sammen. Atlas er bygget for å huske. Det betyr at OpenAI i prinsippet får tilgang til hele surfehistorikken din, innholdet på nettsidene du besøker, tekstene du skriver og handlingene du gjør. Er dette noe du da har lyst å bruke på sensitive data? Logger du inn i Helsenorge og leser helsejournalen din hvis all dataen kan havne i en språkmodell? Bruker du nettleseren til forretningskritisk arbeid? Hva med [prompt-injection hvor ondsinnede skjuler beskjeder til språkmodellene i teksten](https://brave.com/blog/comet-prompt-injection/?ref=matsbs.com) på en nettside og [AIen gjør noe helt annet enn du tror den gjør.](https://layerxsecurity.com/blog/cometjacking-how-one-click-can-turn-perplexitys-comet-ai-browser-against-you/?ref=matsbs.com) OpenAI sier dataene ikke brukes til modelltrening uten samtykke, men grensene kan fort være glidende. Det er et hav av spørsmål og ganske få klare svar foreløpig. Atlas er heller ikke alene. [Perplexity har lansert Comet](https://www.perplexity.ai/comet?ref=matsbs.com). Atlassian kjøpte The Browser Company [som nylig lanserte nettleseren Dia](https://www.diabrowser.com/?ref=matsbs.com). Opera har lansert [den agentiske nettleseren Neon](https://www.operaneon.com/?ref=matsbs.com). Strawberry, en svensk startup, bygger også [en nettleser som har en rekke forskjellige agenter innebygd](https://strawberrybrowser.com/?ref=matsbs.com) som kan gjøre oppgaver for deg. F.eks. under hvor agenten «Extractor Ella» har gått gjennom FINN-bilannonser for meg, skrapet data og laget en strukturert rapport på slagspris vs. årsmodell vs. km-stand. Åpenbart nyttig! ![](https://matsbs.com/content/images/2025/10/strawberry-agentic.webp) Google ligger selvfølgelig heller ikke på latsiden. [De har begynt å integrere Gemini AI inn i Chrome](https://www.google.com/chrome/ai-innovations/?ref=matsbs.com). Apple har også begynt å lansere Apple Intelligence i Safari med oppsummeringer, skrivehjelp osv. men da med personvernfokus og utelukkende on-device håndtering av data. Microsoft har [lansert Copilot i Edge](https://blogs.windows.com/msedgedev/2025/10/23/meet-copilot-mode-in-edge-your-ai-browser/?ref=matsbs.com) som fortsatt ser helt grusomt ut. I den første nettleserkrigen var distribusjon våpenet og Microsoft vant. I den andre var hastighet, design, standarder og Google og Apple vant. I den tredje er data og AI der slagmarken vil utspille seg. Kampen står ikke lenger om HTML, CSS og standarder, men om hvem som får følge deg gjennom _alt_ du gjør på nettet. Hvem som vinner er ikke åpenbart, men Google sitter utvilsomt med veldig, veldig gode kort på hånden. Personlig blir ikke ChatGPT Atlas, Google Chrome med AI eller noen andre AI-nettlesere min standard nettleser med det første. Jeg var såpass personlig overbevist om at OpenAI ikke ville lansere en nettleser med det første at jeg [satset penger på det på Polymarket](https://polymarket.com/event/openai-browser-by-october-31?ref=matsbs.com) og tapte. Mitt resonnement var at det er alt for [mange ubesvarte spørsmål omkring data og sikkerhet](https://simonwillison.net/2025/Oct/22/openai-ciso-on-atlas/?ref=matsbs.com) til at OpenAI ville lansere. Spørsmålene er der fortsatt, men lansert har de. ### 🤖 AI #### 45% av AI-svarene var feil [NRK og 21 andre allmennkringkastere lot fire KI-assistenter](https://nrkbeta.no/2025/10/22/ki-assistenter-testet-halvparten-av-svarene-inneholdt-feil/?ref=matsbs.com) skrape nettsidene og svarte på 30 like spørsmål. Resultatet viste at 45% av svarene hadde store feil, ofte manglende eller feil kildehenvisning og oppdiktede lenker. Googles Gemini var dårligst. Hele [rapporten er her.](https://www.bbc.co.uk/mediacentre/documents/news-integrity-in-ai-assistants-report.pdf?ref=matsbs.com) ![](https://matsbs.com/content/images/2025/10/ai-feil.webp) #### Unilever dokumenterer AI-effekt Det mangler ikke på hype i AI-verden. Derfor er det forfriskende å se store selskaper som [Unilever dokumentere hvilken effekt de har hatt av AI](https://www.unilever.com/news/news-search/2025/how-ai-is-helping-drive-desire-at-scale-across-unilever/?ref=matsbs.com). Unilever bruker AI til å produsere markedsføringsinnhold raskere (opptil 30%) og få vesentlig bedre resultater på annonsene. #### Mondelez rapporterer også om 30-50% kostnadsreduksjon Mondelez (Freia, Cadbury, Oreo etc.) har også [utviklet et nytt generativt AI-verktøy sammen med Publicis og Acccenture](https://www.reuters.com/business/media-telecom/oreo-maker-mondelez-use-new-generative-ai-tool-slash-marketing-costs-2025-10-24/?ref=matsbs.com) for å lage markedsføringsinnhold billigere. De rapporterer om 30–50% kostnadsreduksjon og brukes allerede til å generere materiell i sosiale medier for merker som Chips Ahoy og Milka. #### Clippy er tilbake Husker du Microsofts Clippy? Den irriterende bindersen som skulle hjelpe til inne i Microsofts produkter på sent 90-tallet. Det var en tidlig digital assistent, men en irriterende dårlig sådan. Det Clippy dog hadde var litt sjel og identitet. Det mangler i dagens AI-robotter og [Microsoft har lyst å gjøre noe med det med lanseringen av Mico](https://www.theverge.com/news/804106/microsoft-mico-copilot-ai-assistant-clippy?ref=matsbs.com). Mico er en animert figur for Copilot sin stemmemodus som reagerer i sanntid og skal tilføre Copilot litt mer sjel. Antropomorfisering av teknologi, altså i ilegge teknologi menneskelig egenskaper, er åpenbart omstridt og desto mer aktuelt når teknologi som språkmodeller effektivt kan imitere menneskelig oppførsel. #### Google og Anthropic inngår avtale [Google og Anthropic har inngått en avtale verdt titalls milliarder dollar](https://www.cnbc.com/2025/10/23/anthropic-google-cloud-deal-tpu.html?ref=matsbs.com) som gir Anthropic tilgang til opptil én million av Googles TPU-er fra 2026 for å trene og levere AI. Dette er _enda en megadeal_ i AI infrastruktur og spesielt interessant fordi Google er direkte konkurrent til Anthropic og Amazon er på eiersiden i Anthropic. Det tilsier at Googles er ekstremt bullish på egen infrastruktur til å kunne betjene egne AI-prosjekter og også ta på seg oppdrag for Anthropic, Meta, Apple og andre #### _Mer AI-infrastruktur_: Apple lager AI-servere i USA [Apple åpnet denne uka sin AI-fabrikk i USA](https://www.foxbusiness.com/politics/apple-building-american-made-ai-servers-ahead-schedule-new-houston-facility-answering-trump-call?ref=matsbs.com) som skal bygge Apples egne AI-servere som skal drive Apple Intelligence og Private Cloud Compute. Fabrikken ligger i Houston og er også en del av den geopolitiske situasjonen. Den hadde neppe blitt bygd i USA eller åpnet mange måneder før plan hvis ikke Trump hadde presset på og sannsynligvis truet med toll på Apple-produkter. #### OpenAI kjøper Sky [OpenAI har kjøpt Sky](https://www.macstories.net/news/sky-acquired-by-openai/?ref=matsbs.com), en automatiseringsapp til Mac som er laget av teamet som opprinnelig lagde Shortcuts hos Apple. Sky laget en agentisk AI som skulle hjelpe deg med å automatisere og utføre oppgaver lokalt på Macen din. En god pekepinn på hva vi kan forvente oss at ChatGPT skal bevege seg inn i snarlig. ### 🌎 Big Tech #### Google med kvantegjennombrudd Google har gjennomført en suksessfull test av deres kvantedatamaskin som kjører visse beregninger [13 000 ganger raskere enn en verdens raskeste superdatamaskiner](https://www.nytimes.com/2025/10/22/technology/googles-quantum-computer-leap.html?smid=nytcore-ios-share&referringSource=articleShare&ref=matsbs.com). De amerikanske myndighetene har også nå definert kvantedatamaskiner som essensielt og [overveier å ta eierandeler (mot subsidier) i enkelte selskaper](https://www.reuters.com/business/quantum-computing-firms-jump-after-report-us-government-stake-talks-2025-10-23/?ref=matsbs.com). Vi nærmer oss, sakte men sikkert, et enormt gjennombrudd i datakraft, men også et tidspunkt hvor dagens kryptering ikke lenger er trygg mot rå datakraft. [Apples iMessage](https://security.apple.com/blog/imessage-pq3/?ref=matsbs.com) og Signals meldingsprotokoller har [begge utviklet kvantesikker kryptering.](https://arstechnica.com/security/2025/10/why-signals-post-quantum-makeover-is-an-amazing-engineering-achievement/?ref=matsbs.com) Resten av bransjen, not so much. #### Apple tvinges til å slå av personvernbeskyttelse i EU? Apple [hevder at intens lobbyvirksomhet i Tyskland, Italia og andre europeiske land](https://9to5mac.com/2025/10/23/apple-decries-intense-lobbying-threatens-to-turn-off-app-tracking-transparency-in-europe/?ref=matsbs.com) kan tvinge dem til å slå av App Tracking Transparency (ATT) i Europa. ATT er løsningen som effektivt har satt en stopper for sporing på tvers av apper på Apples plattform. Den har gjort det EUs GDPR ikke har greid å få til - å gi forbrukerne et tydelig valg på tvers av apper om de ønsker å dele data eller ikke. Dette er relativt absurd, men også et bilde av politikere som lar seg forføre av lobbyvirksomhet fra parter som tjener på å redusere personvern og manglende forståelse på hvordan teknologi fungerer. #### Amazon AWS sender store deler av internett ned [Amazon Web Services gikk mandag denne uka ned for telling](https://www.geekwire.com/2025/aws-outage-hits-major-apps-and-services-resurfacing-old-questions-about-cloud-redundancy/?ref=matsbs.com) og tjenester som ChatGPT, OpenAI, Roblox, Fortnite, Airbnb, Duolingo, Netflix, Vercel og mange, mange fler opplevde mange timers nedetid. Jeg holdt til og med på å miste streaken min i Duolingo, men de som hadde en smartseng fra Eight Sleep merket det enda mer. [Sengenes temperatur lot seg ikke justere og mange fikk en veldig dårlig natt](https://arstechnica.com/gadgets/2025/10/smart-beds-leave-sleepers-hot-and-bothered-during-aws-outage/?ref=matsbs.com). Sentraliseringen av tjenester på Amazon og andre skyer, gjør ikke internett mer desentralisert og stabilt. #### Vision Pro var ikke død Apple lanserte forrige uke en oppdatert versjon av Vision Pro. [Første test er positiv](https://www.techradar.com/computing/virtual-reality-augmented-reality/apple-vision-pro-m5-review-faster-clearer-and-finally-comfortable?ref=matsbs.com), men fortsatt mange utfordringer gjenstår og ikke tilgjengelig i Norge. #### Samsung lanserer sin Vision Pro-kopi Samsung har for vane å fotfølge Apple og [lanserte denne uka Galaxy XR](https://www.theshortcut.com/p/samsung-galaxy-xr-vs-apple-vision-pro?ref=matsbs.com) som er Samsungs Vision Pro-kopi. Det er Google som leverer programvarene gjennom Android XR og dette er også første produkt med Android XR. En killer-funksjon har Galaxy XR og det er pris. **Halvparten av Apple.** ### 🔎 Small Tech #### Rivian viser fram elsykkel Rivian, en av de mer spennene elbilprodusentene i USA, har spunnet ut et eget elsykkelselskap (Also) som skal bruke teknologi fra Rivian til elsykkelproduksjon. [Denne uka viste de fram sin første sykkel - Also TM-B](https://www.theverge.com/transportation/804163/rivian-also-tm-b-ebike-specs-price?ref=matsbs.com). ### 🌟 Annet #### Verden burde være mer som Wikipedia Wikipedia er i mine øyne et av vår tids «syv underverker». Wikipedia eksemplifiserer alt som man i internetts spede begynnelse snakket om som den store muligheten internett kunne gi menneskeheten. Åpenhet, fri tilgang informasjon og kunnskap. I et profilinterjvu i NYTimes overfører [Jimmy Wales Wikipedia sine prinsipper til sin nye bok](https://www.nytimes.com/2025/10/18/magazine/jimmy-wales-interview.html?smid=nytcore-ios-share&referringSource=articleShare&ref=matsbs.com) om hvordan man kan gjenoppbygge tillit i et polarisert samfunn. #### Satelitter lekker data Forskere klarte med utstyr til rundt 800 dollar å [snappe opp store mengder ukryptert satellittdata](https://www.wired.com/story/satellites-are-leaking-the-worlds-secrets-calls-texts-military-and-corporate-data/?ref=matsbs.com), inkludert tusenvis av mobilsamtaler og tekstmeldinger samt amerikansk militær kommunikasjon. Studien viser at mange satellittforbindelser fortsatt mangler kryptering. Ende-til-ende kryptering av ens kommunikasjon er fortsatt veldig, veldig viktig. ### 📈 Interessante data - Wikipedia ser en nedgang på [omtrent 8% i menneskelige](https://diff.wikimedia.org/2025/10/17/new-user-trends-on-wikipedia/?ref=matsbs.com) sidevisninger grunnet generativ AI og sosiale medier ## 🌟 Likte du dette? Abonner! Du kan få «Ukens notater» på e-post hver søndag og bli oppdatert på hva som skjer før uka starter. Abonner .nc-loop-dots-4-24-icon-o{--animation-duration:0.8s} .nc-loop-dots-4-24-icon-o \*{opacity:.4;transform:scale(.75);animation:nc-loop-dots-4-anim var(--animation-duration) infinite} .nc-loop-dots-4-24-icon-o :nth-child(1){transform-origin:4px 12px;animation-delay:-.3s;animation-delay:calc(var(--animation-duration)/-2.666)} .nc-loop-dots-4-24-icon-o :nth-child(2){transform-origin:12px 12px;animation-delay:-.15s;animation-delay:calc(var(--animation-duration)/-5.333)} .nc-loop-dots-4-24-icon-o :nth-child(3){transform-origin:20px 12px} @keyframes nc-loop-dots-4-anim{0%,100%{opacity:.4;transform:scale(.75)}50%{opacity:1;transform:scale(1)}} Email sent! Check your inbox to complete your signup. Meld deg av når som helst. Ingen spam eller tull.